Jan Kjaerstad om faren
I sin siste roman har Jan Kjaerstad skrevet en hyllest til alle alminnelige fedre, som kanskje ikke er så alminnelige som man tror. Han oppdaget nemlig nye sider ved sin egen far på farens dødsleie.
Jan Kjaerstad – forfatteren som sammen med Dag Solstad, Kjartan Fløgstad og Herbjørg Wassmo ble utpekt av Bokklubben Nye Bøker som «De fire nye store» – er i høst aktuell med romanen «Mr. Woolf». Selv om det er hans 14. roman, er han langt fra blasert. Det kribler fortsatt litt ekstra hver gang han gir ut ny bok.
– Men jeg var nok mer nervøs da jeg ga ut de første romanene. Jeg vet nå mer om hvor tilfeldig alt er, og jeg forsøker å glede meg over hver eneste gode tilbakemelding, også fra enkeltlesere, sier Kjaerstad.
I sin nye roman beveger han seg lenger inn i den selvbiografiske sjangeren enn han kanskje tidligere har vaert.
– Det meste av det jeg har skrevet, har sterke selvbiografiske elementer, sånn vil det alltid vaere. Men det var noe med stoffet i «Mr. Woolf» som drev meg til å skrive mer åpent om saerlig forholdet til faren min. Jeg har allikevel laget min egen vri på det, jeg forsøker alltid å skrive på en uventet måte.
Han bekrefter at romanen er en hyllest til faren, som døde for halvannet år siden.
– Ja, det er det. Men det var en utfordring. Mange romaner handler jo om fedre som er alkoholikere, eller som slår, eller som, verst av alt, misbruker et barn. Dette er en hyllest til alle alminnelige fedre, som kanskje ikke er så alminnelige som man tror.
Og akkurat som hovedpersonen i boken, oppdaget Kjaerstad at faren var mer enn bare én person, og mer sammensatt enn han hadde visst.
– Jeg trodde jeg kjente ham til bunns, men da jeg satt ved dødssengen, skjønte jeg at jeg overhodet ikke visste hvem han var, sier suksessforfatteren, og legger til:
– Faren min døde mens jeg skrev denne romanen.
Etter stor suksess med trilogien om Jonas Wergeland, «Forføreren», «Erobreren» og «Oppdageren» på 1990-tallet, ga han i 2017 ut den kritikerroste romanen «Berge», som ble en av hans aller største suksesser. «Jeg klyper meg fortsatt i armen over at jeg får skrive bøker og får dem utgitt» har han tidligere uttalt. Føler han det virkelig slik etter all suksessen han har hatt?
– Ja, mer og mer. Du har aldri større selvtillit enn ved debuten. Med årene slår ydmykheten inn. Det er et enormt privilegium å få vaere forfatter, mener Kjaerstad.
Tara har valgt å trykke novellen «Blues» i novelleserien vår. Den er hentet fra Kjaerstads eneste novellesamling, «Kloden dreier stille rundt», som kom ut i 1980. På de neste sidene kan du lese den nesten 40 år gamle novellen, som er like aktuell i dag. Hva inspirerte ham til å skrive den?
– Jeg husker at jeg var opptatt av hvordan vi mennesker misforstår hverandre. Og hvor lett det er å feilvurdere en situasjon. La meg også fortelle at jeg på denne tiden spilte i band. Jeg har selv sunget den låten som siteres som en opptakt til novellen, forteller Jan Kjaerstad.