Tara

Hilde Lindset – fra novelle til roman

- Av Lisbeth Skøelv Foto: Foto: Thomas Kolbein Bjørk Olsen

Hilde Lindset liker at man ikke pensjonere­r seg som forfatter – at man aldri blir ferdig med å skrive. – Jeg trodde det skulle bli lettere å skrive etterhvert. Det blir det heldigvis ikke, sier forfattere­n, som er aktuell med sin andre roman. Les novellen hennes, «Avsløringe­n», på de neste sidene.

Etter fire novellesam­linger ga Hilde Lindset ut sin første roman i fjor. Nå er hun klar med sin andre, «Du kan ikke skylde på rever». Det var et stort sprang fra noveller til roman-formen.

– Det føltes kjempestor­t før jeg gjorde det, men jeg tror alt føles større før man har begynt på det. Jeg hadde også for mange ideer om hvordan jeg måtte skrive en roman og det spente ben på å sette i gang. Først da jeg sluttet å tenke at det finnes en måte å gjøre det på, var jeg fri nok til å kjøre på. Å skrive den første romanen føltes som en lang løpeøkt. Da gikk det opp for meg at skriving er ganske fysisk. Du skriver ikke bare med hodet. Jeg følte at jeg faktisk hadde løpt, og når jeg ser på språket i den boken, tenker jeg nok at det innimellom løper, sier forfattere­n.

Hun lå ofte søvnløs under skrivingen av sin første roman.

– Det henger kanskje sammen med at det kjentes så fysisk. Jeg grublet mye. Det var en ganske intens prosess. Jeg tror ikke jeg hadde noen egentlige pauser. Jeg bare skrev. Det er en god og litt vill følelse. Det er godt å gå opp i språk og glemme seg selv. Kanskje noe av det mest fantastisk­e ved å skrive, mener hun.

41-åringen går ikke med på at den «vanskelige andreboken» var så veldig vanskelig.

– Jeg tenkte ikke på den sånn. Jeg tror jeg var mer lettet over å ha debutert, at det var overstått og at jeg endelig kunne innrømme for meg selv at jeg skulle skrive. Si det høyt. Muligens trodde jeg at det skulle bli lettere å skrive etterhvert. Det blir det heldigvis ikke. Så «den vanskelige andreboken» kan like gjerne vaere den vanskelige sjette.

Det hun liker best ved å vaere forfatter, er at man da er litt aldersløs.

– Du pensjonere­r deg ikke. Du skriver hele livet. Og du blir ikke ferdig. Jeg liker at det ikke slutter. At hver bok er noe nytt du skal finne ut av. Du skriver for å komme naermere noe.

Tara har valgt ut novellen «Avsløringe­n» fra «Jeg burde ha sperret deg inne», som kom i 2012. Den kan du lese på de neste sidene. Hva inspirerte henne til å skrive den?

– Hele boken, når jeg ser tilbake nå, består av en samling litt klaustrofo­biske noveller, der familierel­asjoner eller parrelasjo­ner presses opp i et hjørne, kanskje ofte fordi noen har gjort noe mot en annen på et tidspunkt tidligere, og så kommer det for en dag, eller den ene aner at noe er galt, og begynner å konfronter­e. I «Avsløringe­n» ville jeg skrive frem en karakter som hadde begått en tabbe i fortiden, som ikke nødvendigv­is satte ham i noe godt lys, men som det likevel gikk an å forstå og ha sympati med. Jeg var opptatt av å skrive om samliv. Om folk som så inderlig gjerne ville vaere sammen og få det til, men som endte opp med å lyve og fordekke virkelighe­ten, kanskje nettopp fordi de ikke ville godta det frustreren­de faktum at man aldri kan forstå en annen helt og fullt, sier Hilde Lindset.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway