Vil du ha en liten KOPP eller KRUS?
Jeg pleier å spørre ka egjester om hva slags kopp de ønsker å drikke trakteka en min fra. Mange svarer at det er akkurat det samme, men noen lyser opp og kommer med et helt spesi kt ønske om kopp. Da vet jeg at jeg har en fremtidig kaffevenn, og at vi på dette området har en god del å snakke om.
Selv bruker jeg en hvit tynn 1,5 dl kopp til morgenka e, gjerne den samme til besøkska e. Så bruker jeg en stor tynn blomstret sak til hjemmelaget cappuccino. En smal høy kopp som rommer litt til Teamsmøter eller ka e på sengen, en 2 dl tynt porselen med skål til hageka e på varme dager. Ett glass til bilka en, en hønekopp til hagearbeid, og en tynn hankeløs sak til vanlig kontorarbeid. Jeg vet hvem jeg har fått dem av, eller når og hvorfor jeg kjøpte dem.
Jeg drikker ka e hos mamma minst en gang i uken, og hun spør alltid hvilken kopp jeg vi ha. Jeg velger de små mønstrede som har historier knyttet til seg. Kjøpt der, arvet fra mormor. Den siste koppen fra bryllupsgaven. Slike historier. Da går praten. Og ka en er alltid varm.
Gjennom nesten 20 år på oppussingsoppdrag med Tid for hjem har vi brukt folks kjøkkener på dagtid den uken vi har vaert på oppdrag. Det vil si at jeg har tilbrakt en liten uke på faktisk 250 ulike kjøkkener. Det er mange kopper ka e, og det er møter med veldig mange ulike ka ekopper!
Det nnes tre typer koppefolk har jeg funnet ut, og den første sorten slutter jeg aldri å undre meg over. For hjemme hos ganske mange nnes det kun en type kopper! En ryddig hylle i kjøkkenskapet med 8–10 helt like kopper. Som o est hvite eller grå, og nesten alltid ganske store, vide oppe og litt smalere nede, mer krus enn ka ekopp spør du meg. Ganske ubrukelige …
Nesten kategori har et skap der det nnes en hylle med 8–10 like kopper, o e av samme slag som allerede nevnt, men så nnes det også en hylle i tillegg. Heldigvis. En hylle med ymse. Noen fargerike plastglass, to ka elatteglass som man trolig har fått i gave, et par reklamekrus, og bakerst, voila, – en liten ka ekopp. Den velger jeg. Den siste sorten er selve lykken. Å komme til et kjøkken der koppeskapet inneholder en fargerik samling av stort og smått. Tynne kopper med gullrand, med eller uten stett, blomstret tynt porselen, hvite enkle 1,5 desiliters kopper, keramikk i ulik form og farge, store tekrus og kopper uten hank. Da blir det moro å drikke ka e! Og da kommer preferansene og fortellingene fra dem du deler ka estunden med.
Monica og Marit heter de som pleide å lage ka e til oss. De forsto fort av vi var noen saeringer når det gjaldt ka ekopper. Einar nektet å drikke ka e av kopper som var mørke på innsiden. Det kunne komme til høylytte beskrivelser av viktigheten av å se fargen på ka en og synets innvirkning på smaksopplevelsen.
Snekker Andreas hatet krus like innstendig som meg. Vi ville gjerne ha de minste tynneste ka ekoppene. I de husene der utvalget var størst prøvde vi oss o e frem til vi til slutt, på den siste dagen, hadde funnet hver vår favoritt. Takk til rause huseiere med fantasi og kjaerlighet til ka e for sitt rikholdige tilbud av kopper.
Vil du ha stor eller liten kopp? Når jeg spør ka egjestene mine om det kan du vaere sikker på at de som velger liten kopp, eller som har en preferanse, også har ka eglede og koppehistorier. Ett eller annet minne fra en kopp og en slektning, et vakkert dekket bord, et koppetyveri, en bukett full av blomster fra en eng eller et du minne fra nylaget småbakst.
Jeg tror ikke jeg kjenner noen som har kun en type kopper i skapet. Det er kanskje derfor det er et mysterium for meg. At det er mulig å ikke se koppen som en del av ka en, og ikke ha ulike ka ebehov i løpet av en dag, en uke, et år, et liv …
Så kjaere koppefolk, vaer stolt av koppene dine og samle på dem som små hverdagsvenner. Om du ikke har minnekopper, ska deg noen. Bruk en spesiell anledning der noe bra har skjedd og unn deg å kjøpe en riktig n ka ekopp. Det holder med en, den baerer fortellingen din. By gjestene dine å velge kopp, og du nner ut hvem de er. Og de nner ut hvem du er.