Bom med bompenger
Krf-leder Knut Arild Hareide frykter at bilistene mister tilliten til bompenger når driftskostnadene øker så sterkt.
OSLO To selskaper hadde i 2010 så store driftsutgifter, at det ikke gikk én krone tilbake til vei. 14 av 17 bomselskaper har bommet mye på hvor lønnsomt det ville bli med automatiske bomstasjoner. For dem er innkreving av bompenger blitt til dels veldig mye dyrere enn det Vegdirektoratet har oppgitt.
Størst sprik mellom oppgitt kostnad og den faktiske prisen på innkrevingen står Gjesdal bompengeselskap A/S for. Her er kostnaden 198 prosent høyere enn det Vegdirektoratet sa den ville bli.
Hareide, som leder transportog kommunikasjonskomiteen, tar opp bompengeproblematikken i Stortinget onsdag, under siste spørretime før jul. Han vil vite hva samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) gjør for å sikre at pengene går til vei og ikke administrasjon.
– I noen få selskaper går det mer penger ut enn det kommer inn. Og knapt noe til vei. Mange andre har til dels svært mye høyere driftsutgifter enn forutsatt, og det går på tilliten løs, sier Hareide til NTB.
Mister overblikket
Han legger til at KrF stort sett deler regjeringens syn på behovet for bompenger, men at så store driftsutgifter er vanskelig å forsvare overfor brukerne. KrF-lederen vil også spørre statsråden om hvordan helheten ser ut når det gjelder bompengeprosjekter.
– Stortinget tar stilling til hvert enkelt, men mister ofte overblikket. Det skal jo ikke være slik at man kjører fra det ene bompengefinansierte veiprosjektet direkte over i det neste. Vi må se om prosjektene ligger for tett på hverandre, sier Hareide.
– Holdt for narr
Hvert eneste bompengeprosjekt forutsetter politiske vedtak lokalt og på Stortinget. Til grunn for vedtakene ligger analyser fra Vegdirektoratet som blant annet forteller hvor dyrt det vil være å bygge veien, hvor mange biler som vil passere og hva det vil koste å samle inn bompengene. Fremskrittspartiet mener Stortinget blir holdt for narr.
– Dette betyr at Stortinget ikke får korrekt informasjon, og det kan virke som om det er en systematisk undervurdering av kostnadene, sier andre nestleder i transportkomiteen på Stortinget, Frps Bård Hoksrud, til Aftenposten.
– Staten bør rydde opp
Riksrevisjonen pekte i en rapport sist uke på at driften av bompengeselskapene i gjennomsnitt spiser opp 12,5 prosent av pengene som bilistene betaler. Forskjellene mellom det politikerne sa ja til og de virkelige kostnadene ble imidlertid ikke viet stor oppmerksomhet.
Høyres Øyvind Halleraker, som også sitter i transportkomiteen, er ikke i tvil om at det hviler et stort ansvar på regjeringen til å rydde opp i denne saken.
– Staten har et betydelig ansvar, og dermed regjeringen. Man har fra Vegdirektoratets side pålagt mange av disse selskapene både rutiner og avtaler som selskapene ikke har noen innflytelse på selv. Derfor blir det kostnadsdrivende i seg selv, sier Halleraker.
Han er svært kritisk til at Vegdirektoratet har gått ut i fra at automatisk innkreving skulle bli så mye billigere enn manuell.
Brikker i alle biler
– Det viser seg å være dyrere. Hver passering uten brikke fotograferes, og det må sendes ut faktura til bileieren. Dermed påløper det ganske store ekstrakostnader.
Han sier det er positivt at det nå går mot innføring av bompengebrikker i alle store kjøretøy. Men det er ikke nok.
– Riksrevisjonen vil ha brikker i alle biler. Det er noe vi vil støtte, og som vil drastisk redusere kostnadene til bompengeselskapene, sier Halleraker.
Også Hareide går inn for obligatorisk brikke i alle biler, både lastebiler, som har påbud i dag, og personbiler.