Maskulin sportsretorikk
Sportsretorikken i EM reportasjene i TV2 blir håpløst tabloide når kanalens Harald Bredeli oppsummerer kampen Norge – Tsjekkia (21-19) som «en møkkakamp av de sjeldne». Som så ofte før slenger en mannlig landslagsspiller seg med i koret. Keeper, Ole Ervik
Jeg har analysert medieretorikken om kvinnehåndball i EM, VM og OL i VG, Aftenposten og Dagbladet fra 1998 til 2008. Der ser vi hvordan enkelte mannlige håndballspillere og trenere snakker kvinnehåndballen ned. Dersom man ikke kan kritisere damene, tar man tak i nivået bl.a. EM i 1998, der Norge vant sitt første gull: «Slakter EM-nivået» var en av overskriftene i VG 16.12. 98. Herrene Martin Stokstad (langt gjesp) og tidligere slagstrener, Gunnar Pettersen (blottet for spenning) og tidligere Viking-trener Gunnar Blombäck (kvinnehåndball: totalt uinteressant) serverte her viktige kommentarer. Dagbladets sportsjournalist, Morten Pedersen, gjentok spørsmål om nivå 14.12 2006. Da viste han bl.a. til uttalelser i Ekstra Bladet fra en tidligere dansk mannlig håndballspiller om at «EM i Sverige er bånn i bøtta». Den tidligere danske landslagspilleren, Joachim Boldsen, skal ha sagt dette til Aftenposten, 13.12. samme år etter kampen Norge-Østerrike (39-24): Damene «kan vitterlig ingen ting. De kan verken skru ballen, hoppe eller finte».
Både sportsjournalistikken og topp- idretten har en lang maskulin tradisjon. Er det slik at det norske kvinnelandslagets seire, strategiske trenere og førjulsglede utfordrer forestillingen om at mannlig toppidrett er viktigere enn kvinnelig? Når kvinnehåndballen i tillegg ligger i verdenstoppen, mens mannshåndballen i Norge til nå ikke har klart å komme til sluttspill i store mediebegivenheter, kommer kanskje mannlig frustrasjonen lettere fram. Har vi noen gang lest eller hørt snakk om dårlig nivå i EM, VM eller OL i herrehåndball? Eller at gutta «vitterlig ikke kan noen ting» eller at de spiller en møkkakamp, selv om de vinner et slag i et EM? Nesten alle som ble intervjuet i VG 11.12. etter at Norge vant 30-19 over Frankrike fokuserte på det viktigste for et lag i en mediebegivenhet: Helt vanlig med en treg start. Dette er jo merkevaren til et vinnende lag. Spillerne kommer seg etter hvert som utøverne blir varme i trøya. Dette som dessverre en motsetning til herrelandslaget til nå. Sportsjournalistikken er som kjent tabloid og følelsesladd. Oppsummeringer etter en kamp kan kalles for en blanding av en meningskommentar og et kåseri, med utgangspunkt i NRKs innhold om ulike sjangre. Hvor langt bør man gå i normative vurderinger selv i den levende sportsjournalistikken? Når Bredeli snakket kvinnehåndballen ned slik han gjorde etter Tsjekkia-kampen, plasserte han seg selv blant drittslengerne og det kler verken ham eller TV2 sporten. Gerd von der Lippe, 12.12.2012 professor i idrettssosiologi, Høgskolen i Telemark