Aksjon «Riv en park»

Jeg har i flere år hatt min arbeidsplass på Gimsøy plass i Skien. Ikke verdens mest spennende sted kanskje, men velsignet med en liten park med gamle vakre lønnetrær. Trærne skjermet mot trafikk, varslet skiftende årstider og ga glede og trivsel til mange.

Hører du til de som vet at grønne lunger i urbane strøk er ensbetydende med helse og trivsel, så må jeg advare deg for denne historien ender ikke godt. Synes du derimot at gamle trær er plagsomme og bare sprer vissent løv og skygge, så vil du neppe skjønne vitsen med min historie. Da jobber du kanskje i parkvesenet i Skien kommune? Det er nærliggende å tro det.

Saken er nemlig den, at da en nabo på Gimsøy plass var lei av å leve i skyggen av parken og etterlyste en beskjæring av trærne – svarte kommunen med å fjerne annethvert tre i den lille parken. Snakk om usedvanlig kommunal iver etter å (over-)oppfylle et ønske! At alle vil ha sol er lett å forstå, men beslutningen om å fjerne halve parken er både ufattelig, unødvendig og utålelig. Det de ikke tenkte på var at andre i nabolaget mistet støyskjerming og fikk utsikt til vakre trekro- ner erstattet med en svært trafikkert gate. Det var i alle fall ikke et tema for parkvesenet. Skien kommune, denne gode og inkluderende møteplassen, fant i alle fall ingen grunn til å informere samtlige berørte parter.

Og slik ender denne lille historien. Den handler om manglende vilje til å ta vare på nærmiljøet, om manglende brukerstyring og fravær av demokrati. De som setter pris på byens grønne lunger i byen vil føle indignasjon. Andre vil trekke på skuldrene. Den lille parken er brutalt rasert, og for noen av oss som daglig ferdes på Gimsøy har området mistet sin sjarm.

Vigdis Fosheim