Per Jakobsen til minne
Odds eminente fotballspiller, læreren som på en helt spesiell måte tok seg av de svake og vanskeligstilte elevene og politikeren Per Jakobsen døde på Gulset sykehjem onsdag 12. desember, 88 1/2 år gammel. Med Per Jakobsens bortgang er en intelligent, kunnskapsrik og samfunnsengasjert borger gått bort.
Per Jakobsen var ekte Skiensgutt, og han var stolt av byen. Han var født og oppvokst på søndre Falkum. Foreldrene hans var aktivt med i Metodistkirken, og sønnen ble både døpt og konfirmert her. Den ballasten han fikk i barne- og ungdomsårene bar han med seg på den videre ferden i livet. Han hadde et lyst og vennlig sinn. Han var en glad gutt med smil og latter, men samtidig var han en alvorsmann. Styrke til å tackle motgang og nedlag hentet han i sin kristne tro.
Per Jakobsen- som var et skolelys – hadde egentlig tenkt å bli tannlege, men tannlegestudiet var kostbart – og i stedet valgte han læreryrket. Han tok lærerskoleeksamen på Elverum og var ferdig her i 1945. Som nyutdannet lærer var han først et år på Klevar skole i Sauherad, så fikk han jobb i hjembyen, – først på Gimsøy skole og senere på Lunde ungdomsskole hvor han var til han sluttet, 62 år gammel.
Den 4. desember 1942 møtte han en fager ung Skiensdame, Nora Irene. De falt pladask for hverandre. For å gjøre en lang historie kort, de giftet seg i Skien kirke den 5. februar 1949. På bryllupsfesten innløp det bl.a. et telegram fra «husdikteren» Henrik Kortner: «Målet er nådd. Kona fra Storm og mannen fra Odd». Det fortelles at mens Per begynte som lærer i Sauherad levde de på hennes lønn. (Hun var kontordame i Norges Brannkasse). Hvert øre han tjente ble satt på bok. Per var utrolig forsiktig og levde spartansk. Da han var lærer i Sauherad syklet han på en lånt sykkel til Hjuksebø stasjon, og tok toget til Skien for å møte sin elskede. Og så var det opp igjen når helga var slutt.
Mens han var på Lunde ungdomsskole ble det opprettet en såkalt OBSklasse. I mange år var Per lærer for disse elevene, og her gjorde han en glimrende jobb. Han forsto disse elevene bedre enn de fleste, og elevene på sin side var oppriktig glad i læreren sin.
Som fotballspiller var Per nær sagt både elsket og hatet. Det var bare en mening om at Per var et talent av de sjeldne som med hard trening kunne nådd toppen. Han var teknisk meget god, han var driblesterk og hadde målteft, men mange mente han var lat, for ikke å si «giddalaus». Per synes fotball var moro. Han var sta, og lot seg ikke diktere for mye. Han var det en kaller humørspiller. På sitt beste var han glitrende, og publikum var i ekstase. Men så hendte det han hadde en dårlig dag, (og hvem av oss har ikke det) og da skrek fansen og mente han måtte byttes ut.
Per debuterte på Odd allerede i 1945 og spilte 20 sesonger for klubben. Han er den spilleren i Odd som har flest kamper gjennom tidene med rundt 500. Han var toppscorer i Hovedserien 1952–53 med 15 mål av klubbens 34 mål. Han klarte også (den sesongen) å bli en av få i Norge som har scoret fem mål i samme kamp. Det skjedde da Odd slo Lillestrøm 7–1 den 7. juni 1953. Per spilte til sammen rundt 500 kamper for Odd, og scoret til sammen 76 mål i toppdivisjonen.
Etter spillerkarrieren overtok han som trener for Odd, men ga seg etter nedrykket til 3. divisjon i 1969.
Så vidt jeg vet spilte han en landskamp for Norge, men Per var ingen karriererytter. Odd var klubben. Basta!
Det fortelles med krav på pålitelighet at han engang fikk telefon om å spille landskamp en bestemt søndag. Han svarte kjapt: – Vi skal på blåbærtur i morgen, så det passer dårlig!
En annen historie som også skal være sann: Datteren skulle døpes i kirken. Med omtrent på samme tid skulle Per spille en viktig kamp på stadion. For ikke å kaste bort tiden hadde Per drakta under dressen. Presten var informert på forhånd. Alt gikk bra i kirken, – forhåpentligvis gikk det også bra etter på!
Like etter kommunesammenslåingen satt Per i Skien bystyre for Sosialistisk Folkeparti. Han synes Arbeiderpartiet gjorde så lite for de svake i samfunnet, derfor SF.
Per Jacobsen var en beskjeden kar som ikke likte å stikke seg fram. Fødselsdager og jubileer kom aldri i avisa. Det var Per i et nøtteskall.
Han og Nora fikk et langt og lykkelig samliv. De støtte hverandre i ett og alt.
Per etterlater seg – foruten Nora – to sønner og en datter, barnebarn og oldebarn. Bisettelsen finner sted fra Gjerpen gravkapell torsdag 20. desember.
Fred med ditt gode minne!