På tur i påskenaturen: Ei bøn frå naturens dyr og fuglar
Vinteren gjeng mot slutten. Sjølv om kuldegrepet nattestid nå utover i den siste vintermånaden mars ikkje synest å ville sleppe taket, varmer sola likevel merkbart i bakkane i ly for vindtrekken.
Etter ein lang vinter på sparebluss for dei fleste ville dyra og fuglane våre, er mars månad ofte ein flaskehals å kome gjennom. Lang tid med lite mat gjennom vinteren har tæra på kreftene, og det gjeng mot tida da nye liv skal kome til verda og føre dyreslektene vidare.
Samtidig er mars den månaden da mange av oss likar å trekke ut av husa våre og inn i naturen på ulike måtar for å nyte og oppleve den spede vårstemninga.
Men dette er altså tida da dyre- og fuglelivet er på sitt mest sårbare og meir enn nokon gong ikkje bør bli unødig forstyrra og skremd i den tunge og til dels djupe vårsnøen.
Ein einsleg eller ei gruppe skiløyparar i sakte fart gjennom skogen, heia og fjellet blir registrert av dyra på lang avstand, slik at dei har god tid til å gøyme seg utan stort energiforbruk.
Men hylande og luktande snøskuterar i full fart gjennom skog og hei kan føre dyra inn i en brå og overraskande sjokktilstand, som kan gjere at mange frå før svake dyr bukkar under, eller at hodyra kastar kalvane sine. Helikopterteljing av elg i Drangedal kjem i same kategori, også inn i grenseområda i nabokommunane, og er altså ei stor og tragisk belastning på dei mange dyra som har strevd seg gjennom ein lang vinter og som fortsatt strevar i marsvinteren.
Nå er det forresten småflokkar av reinsdyrbukkar i området mellom Vrådal Panorama og Hægefjell. Dei held seg mykje etter den velpreparerte løypetraseen inn mot Hægefjellskaret, men tek seg her og der nokre avstikkarar for å finne mat, der menyen er lyng og lav på marka under snøen, og elles lav på stein og på fjellbjørkestammene. Ver observant når du er på skitur i området, slik at du ikkje skremer og stressar dyra unødig. Tråkkemaskina til Petter har ikkje større fart enn at dyra kjem seg unna. Forresten så merkar dei både saktegåande turfolk og maskinar på lang avstand, slik at dei rekk å finne seg gøymestader utan å ta ut så mykje energi.
Men tenk likevel over dette dykk som påfører det forsvarslause dyrelivet ei ekstra belastning på toppen av den utfordringa den lange vinteren er, når dykk susar fram med snøskuteren mellom beina i skog og hei bare for moro skuld. Tenk over om det dykk driv med er nødvendig eller om det er rein fornøyelsesaktivitet. Men likevel, ha fine og omsynsfulle skiturar i påskenaturen.
Ei bøn frå ein forsvarslaus og ikkje talefør natur!