Anne Grethe Ramse til minne
Du har hvilt deg et år nå - uten smerter. Det er en god trøst. Det er fremdeles helt uvirkelig at du er borte. Det var spesielt tungt å våkne på begravelsesdagen. Jeg hadde en rolig stund for meg selv, tente lys og tok en prat med deg før du la ut på din siste reise. Det var en blytung avgjørelse å reise på en lenge planlagt ferie da du ble fulgt til ditt siste hvilested. Nå har jeg markert din fødselsdag og din avskjed. Merkedager forsterker sorgen og savnet.
Jeg har skrevet til deg i tankene mine et utall ganger uten å komme i mål. Alt gikk jo så fort, og vi rakk ikke en gang å ta et skikkelig farvel. Psykisk var du en ener, optimisme var ditt varemerke, men du var hardt rammet, og kroppen din tålte ikke den store påkjen- ningen behandlingen forårsaket. Sist vi snakket sammen hadde du et håp og en målsetting om å tilbringe påsken med familien i Spania. Det rakk du ikke. Livet er så ubarmhjertig til tider. Din tapperhet og ditt mot tillot deg ikke å gi opp tanken på være sammen med oss så lenge som overhodet mulig. Jeg sørger over min kjæreste venninne og tenker på hvor ille tapet av en kjær mamma, kone og søster er.
Når vi kom sammen etter måneder på hver vårt bosted var det som om tiden ble visket ut. Vi hadde et unikt samhold gjennom muntre og aktive ungdomsår som holdt oss sammen i tykt og tynt. Vi støttet hverandre når livet gikk oss imot. Du ga meg på en humoristisk og myk måte beskjed når jeg hang meg opp i ba- gateller. Ingen taklet mitt temperament med større diplomati og eleganse enn du. Jeg ser med stor glede tilbake på alle flotte dager og netter med tette, gode, alvorlige og humoristiske samtaler over et glass vin og en god fransk cognac. Natt ble til dag, og lyset ga oss ny energi. Du var selve definisjonen på «Helt om natten, helt om dagen». Du gikk sist til sengs og stod først opp. Ditt utrolige gode humør, din sosiale styrke og ditt blide ansikt var uten sidestykke og skaffet deg en masse venner. Første samling med jentegjengen i Drøbak uten vår alles kjære solstråle var vanskelig å takle, men vi gjennomførte kvelden med gode minner, alvor og glans, og jeg er sikker på at du var stolt av oss.
Det vil glede deg å høre at jeg nå har god kontakt med din flotte datter som har bosatt seg og studerer i Oslo; akkurat som vi snakket om. Jeg gjenkjenner ditt blide blikk til verden, din klokskap og væremåte i henne. Det gjør skikkelig godt.
Vi har alltid vært der for hverandre. Jeg har alltid vært sterkt knyttet til deg, og du har alltid betydd noe helt spesielt for meg. Det er fremdeles fullstendig meningsløst og uvirkelig å tenke på at du er borte. Det er vanskelig å gi slipp på deg min bestevenn, men du lever i beste velgående i mitt hjerte.
Poeten Thomas Campell skrev: «Å leve i hjertet hos dem vi etterlater oss er ikke å dø».