Prestens høydepunkt
Jul er jul, men ingenting slår påsken, slik prest Svein Sannes Marthinsen (66) ser det.
BØ – Fordi påsken kort og godt er høydepunktet for oss prester. Man går så langt ned i det triste, men så kommer man opp til de store høyder på slutten. Det er slik det er. Det oppleves stort, sier prest Svein Sannes Marthinsen til Varden.
Årets påske er den siste i jobbsammenheng for den opprinnelige nordmøringen som har sitt prestevirke i Bø og Sauherad. Nå ser Sannes Marthinsen fram til en ny høytid der påskebudskapet og formidling står sentralt, i tillegg til en og annen skitur.
Kjente og kjære sanger – Du vet, det er jo fra skjærtorsdag til og med andre påskedag det skjer. Da vil vi prester gjerne ha gudstjenester. Være med i det store spillet. Fjell og ski er én ting. Men får jeg ikke oppleve gudstjenester, blir det siste et veldig savn, sier Sannes Marthinsen.
– Hva er det som gjør påsken til årets store høydepunkt for deg som prest?
– Dagene er jo så varierte. I kirken følger vi rytmen til det som skjedde den første påsken. Du har skjærtorsdag og kveldsgudstjeneste, langfredag med svart alter, fortvilelse, men så kommer påskedag! Med fullt trøkk, trompet, ruvende orgel og for ikke å forglemme sang. Sanger jeg har sunget helt fra barnsbein av: «Påskemorgen slukker sorgen». Da må jeg være her. Da må jeg være i en kirke. Det er en opplevelse. Det oppleves like sterkt hvert år, fastslår Svein Sannes Marthinsen.
Gjennomlever historien
– Hvordan blir opplevelsen så sterk?
– Fordi vi kjemper, vi mennesker. Med sykdom, oppgitthet og vondskap i verden. Du kan bli deprimert av så mange ting. Og som prest møter man døden hele tiden. Man kan tenke at det vonde seirer. At vi bukker under til slutt. Men så å gjennomleve det hele igjen, oppleve vitnesbyrdet, at det er håp, alle de sterke fortellingene, Maria Magdalena – det første vitnet, og det å levendegjøre alt dette: Da er du prest, sier Svein Sannes Marthinsen og ser ulike paralleller mellom påsken og ei VM-femmil på ski.
– Ja, som å slite og ha kramper. Man tenker at dette går aldri. Men så kommer man i mål og opplever seieren, seiersrusen. Da er alt glemt, stråler presten i Bø.
– Når får du følelsen av å ha gått i mål?
– Det er førstedag det! Helt klart. Uten tvil. Målgang skjer første påskedag, Men feiringen fortsetter inn i dag to. Så kan vi leve på dette en stund. Det er gjerne fine gudstjenester etter påske også, understreker Svein Sannes Marthinsen.
Prestens skiglede
Foruten kirkebesøk er skiutfoldelse en av påskens store gleder for presten som fyller 67 i april.
– I «gamle dager» var det gjerne slik at man helst ikke skulle være så mye i aktivitet i påsken, i hvert fall ikke på langfredag ...?
– Ja, og helst skulle man ha stein i skoa også. Det er ikke sånn lenger. Selv prester kan dra ut og slite på ski. I vind og blest. Kjenne på blodsmaken. Det er greit, sier Sannes Marthinsen.
– Blir det tid til mye skigåing sånn ellers om vinteren?
– Nei, jeg har det for travelt. Men jeg spiller innebandy hver tirsdag. Da er jeg høyt oppe, avslører Sannes Marthinsen.
– Hva er det verste du har gjort på en innebandybane?
– Jeg fikk råtassprisen for siste år. Du skjønner, jeg sendte én i radiatoren. En snekker. Det var fælt. Men det gikk bra med han altså ...