Peer Gyntbyggeren
Som Ibsen var en nasjonsbygger, og behersket roller som kunstner og samfunnsdebattant, behersker Jeanne Bøe alle rollene når hun river ned og bygger opp sitt Peer Gyntstykke.
SKIEN «Bukken svam, og jeg hang bak ham; jeg fór hjem – Men bukken, du? Å, han går der vel ennu; Kan du finne ham, så ta ham!»
Jeanne Bøe hopper ned fra hyllen i låven på Venstøp, hopper mellom Peer og Mor Åse og finner både bukken og gutten i Peer. Skuespilleren og dramatikeren tar begge hjem; hjem til Ibsens barndomshjem, og hjem til en definisjon av hva som er kjernen av mannen: Levd liv. Et stykke som i seg selv er godt, men som blir styrket av tid og sted: Anledningen er Kulturminnedagen 2013, som er en nasjonal markering. I år er tema Historiens kvinner og menn, og, som museumssjef Jorun Sem Fure sier i sin velkomst til publikum: «Levd liv».
Verdenspremiere
«Teater er stående dikt,» sa Federicio Garcia Lorca førti års tid etter urpremieren på Peer Gynt. Siden da har dette dramatiske diktet hatt verdenspremierer av alle slag, på alle språk, som opera og ballett, dukketeater og bollywood – adapsjon. Peer Gynt er et volatilt stykke tekst. Blir det for tett, flyttes forestillingen til Gålåvannet. Blir det for kaotisk, ja, da gjør Jeanne Bøe sannelig noe med det også. Produsenten og skuespilleren har lagd en ny forestilling med utdrag fra Ibsens originaldikt. Solgt ut som en monolog, men med dynamikken og flerstemtheten som et mer tradisjonelt teaterstykke. Og verdenspremieren sto i låven på Venstøp, søndag:
«Du vet jeg kan skape meg om til et troll? Jeg skal komme til din seng klokken tolv!»
Ælvespeilet neste
Jeanne Bøe spiller alle roller i denne oppsetningen. Hun er dramatikeren, produsent, og spiller alle rollene; er Peer Gynt, Mor Åse, Solveig, er danser og sangerinne. Det er noe umoderne og førindustrielt over dette å insistere på å gjøre alt selv. Men det kler en tolking av et stykke etter en dramatiker som insisterte på å gjøre alt selv: På å skrive både dialog og regissørens instruksjoner, på å styre både lys, kostymer, gesturer. Bøe er sta som Peer Gynt, og fyller rollene med en profesjonalitet som er Ibsen verdig. Hun er en bedre skuespiller enn sangerinne, og en bedre scenograf enn lyddesigner. Men sett på som en helhet, er oppsetningen vellykket. Var du ikke en av de tjue-tretti som så stykket på Venstøp, har du sjansen i Ælvespeilet, Porsgrunn.
Mette Karlsvik