Gratulerer, du er vinneren

Tirsdag kom årets opplags- og lesertall for aviser i Norge. Den som har mest grunn til å juble, er leseren.

L esertallene kom denne uken. Nasjonale, regionale og lokale aviser landet over hadde i den anledning saker om seg selv. Nærmest samtlige fant noe å juble for. Best på mobil. Oppgang på web-tv. Flere lesere på nett enn noen gang. Mindre nedgang i opplag enn i fjor. Sakene illustreres gjerne av en jublende redaksjon og store kaker. Det var nærmest julaften for facebooksiden «Jævla bra byline». For de som ikke kjenner siden, er den et slags humoristisk PFU for journalisters trang til å bruke bilder av seg selv i avisen. Bare ikke særlig faglig, og utvalget består av en selvutnevnt journalist. Nok om det.

Bak mer eller

mindre overbevisende jubelhistorier er faktum at avisbransjen er inne i en vanskelig tid. I korte trekk leser folk nyheter som aldri før, men de vil helst lese dem digitalt. På nett er det fortsatt mange som vil ha nyhetene gratis, og annonsemarkedet er ikke like godt som på papir. Det er flere lesere, men tøffere konkurranse og mindre inntekter. Det er et regnestykke som ikke går opp.

På mange måter

er det du, leseren, som er vinneren. Vi får ofte høre at journalistikken er blitt lettvint og underholdningspreget. Det er i beste fall bare en del av bildet. Avisene er mer nyskapende enn noen gang. Hvem trodde for ti år siden, for eksempel, at VGs største satsing i 2014 skulle være tv på internett? For 20 år siden hadde de ikke engang nettavis. Avisbransjen er snudd på hodet, og kampen om leserne og pengene gir beinhard konkurranse. Samtidig slår ikke konkurransen mellom store tabloide aviser nisjeavisene i hjel. Tvert imot, det er aviser som Klassekampen, Morgenbladet og Dagens Næringsliv som har mest å feire også i år. I tillegg blir både små og store aviser flinkere til å bruke nettet, ikke bare til å levere raskt, men også til å se nye muligheter. Og nyhetene leveres der du vil lese dem, enten det er i papiravisen eller iPaden. For øyeblikket kaster avisene nærmest nyhetene etter deg. Ofte uten at du betaler en krone.

Men bak alle

nyskapningene og de nye plattformene ligger et behov for å tjene penger. Det er ikke pengene som driver oss journalister. Og det er ikke det som er hovedoppgaven til et mediehus. Men til syvende og sist er aviser private aktører i et marked. Uten penger inn slutter hjulene å gå rundt. Det koster å lage nyheter, enten de er raske eller gravende.

Det går selvfølgelig

an å lage gratisavis basert på reklame. Men det er ikke hipp som happ hvor pengene kommer fra. Enhver journalist har opplevd skuffelsen av at en god sak ble klemt inn i et hjørne på trykk, for å gi plass til en annonse. Det finnes neppe en journalist som ikke heller ville hatt et godt bilde eller en god illustrasjon i stedet for den annonsen. Likevel vet vi godt at det er annonsen som betaler mesteparten av lønna og papiret avisen er trykket på. At annonseinntekter er en del av løsningen i morgendagens avismarked, er jeg ikke i tvil om. Poenget er bare at det ikke må bli den eneste løsningen. Jo mer avhengig avisene blir av andre kommersielle krefter, jo vanskeligere vil det være å trekke en skillelinje mellom det redaksjonelle og det kommersielle. Dersom den grensen viskes ut, er ikke du som leser lengre noen vinner.

Heldigvis har mange

aviser i Norge fortsatt en tredje inntektskilde – pressestøtten. Blant kritikerne hevdes det at den undergraver pressens uavhengighet. Men så lenge staten ikke setter betingelser for innhold for utbetaling, er det et vanskelig argument å kjøpe. Alternativet til statlig pressestøtte er ikke mer, men mindre, uavhengige aviser. Aviser landet rundt jublet denne uken. Selv om de fleste pilene peker nedover. Egentlig er det du – avisleseren – som burde feire med et kakestykke og en jublende selfie når opplagstallene legges fram. Inntil videre er det du som er vinneren i et hardt avismarked. Presset gjør at vi leverer bedre, raskere og mer varierte nyheter enn noen gang.

Det vil neppe

alltid være gratis. Men at et skjerpet marked fører til bedre nyheter, er jeg overbevist om. Det er de vi skal leve av, også i framtiden.