Fornærmet sin døde tante med prinsefest
Politisk uenighet om Norges selvstendighet, prinsefest og en død, fornærmet tante. Den grå dame går ikke igjen uten grunn.
Historiene om den grå dame i Brekkeparken i Skien er mange, men ikke alle vet at hun opprinnelig het Benedicta Henrikka Aall Løvenskiold og døde i 1813. – Hun er faktisk et ekte grunn lovs spøkelse, sier Christine Hermansen, leder for formidling savdelingen ved Telemark Museum.
Søndre Brekke
– Benedicta Henrikka var mor til Severin Løvenskiold fra Skien, som mente en union med Sverige var den beste løsningen for Norge. Hans fetter, Niels Aall på Søndre Brekke, var av en annen oppfatning. Han var forkjemper for norsk selvstendighet og så på den danske prins Christian Fredrik som en mulig norsk konge, sier Hermansen.
Da den danske prinsen kom på besøk til Søndre Brekke gård, det nåværende hovedhuset i Brekekparken, var det dermed duket for konflikt.
Selskapeligheter
– Tilfeldighetene ville at han kom samtidig med at Benedicta Henrikka Aall Løvenskiold lå på likstrå. Hennes sønn, tidligere nevnte Severin Løvenskiold, syntes det var svært uanstendig at fetteren Niels Aall skulle hilse prinsen velkommen med fest og selskapeligheter når det var et dødsfall i nær familie, forteller hun.
Men fest ble det, og historien forteller at tusenvis av skiensfolk tok veien opp til Søndre Brekke for å få øye på den danske prinsen.
Dette gikk ikke upåaktet hen.
Fornærmet
– Nå ble politiske uenigheter blandet sammen med harmen over det uanstendige i å arrangere fest da hun lå død, sier Hermansen.
Og der har vi bakteppet for hvorfor Benedicta Henrikka Aall Løvenskiold aldri skal ha forlatt Brekke, men går igjen som den grå dame.
– Historien forteller at fornærmelsen ble for stor, og at hun derfor ble værende, sier Hermansen.
Til tross for bitterheten så er ikke den grå dame plagsom mot dem hun møter.
– Det sies at hun passer på. Hun skal ikke være ute etter å skremme noen, sier Hermansen, som selv ikke har møtt henne
et har derimot flere av de andre ansatte ved Telemark Museum.
– Noen liker dårlig å oppholde seg alene i hovedhuset på kveldstid, sier hun.
Avisomtale
Det går også flere historier om andre som har møtt henne.
Varden skal i 1933 ha omtalt en syklist som holdt på å kjøre på den grå dame. Ifølge boken «Hundre år på Brekke» skal damen ha forsvunnet da syklisten bremset.
Syklisten forteller at kvinnen hadde grå drakt, grått stritt hår og at hun for øvrig så hyggelig og respektabel ut.
Ble reddet
En tidligere vaktmester ved museet skal i nyere tid ha hatt flere møter med den grå dame i Brekkeparken.
– En stormfull kveld tok han en runde for å sjekke parken. Da kjente han plutselig at noen grep ham hardt i armen og trakk han unna. Sekundet etter falt det tre der han hadde stått, forteller Hermansen.
Hører fottrinn
Morten Andersen er maler og håndverker ved Telemark Museum.
Han har restaurert store deler av hovedhuset de siste 18 årene.
Få, om noen, har oppholdt seg så mye alene i det gamle herskapshuset som han.
– Jeg har aldri møtt henne selv, men har flere ganger hørt fottrinn og dører som slår igjen selv enda jeg har vært helt alene, forteller Andersen.
Grunnlovs spøkelse
Nå forbereder Telemark Museum flere markeringer og feiringer av grunnlovsjubileet.
– Vi er stolte over at Niels Aall var en sentral mann i 1814. Vi skal heller ikke glemme at den grå dame spilte en rolle i kulissene den gangen for 200 år siden, sier Hermansen.
Vi er stolte over at Niels Aall var en sentral mann i 1814. Vi skal heller ikke glemme at den grå dame spilte en rolle i kulissene den gangen for 200 år siden .
Christine Hermansen, leder for formidling savdelingen ved Telemark Museum.