Tar alvor på alvor
«Nattevakt» er en diktsamling som viser stor respekt for barns liv og følelser.
– Du snakker til meg som om jeg er noe helt annet. Barn er det samme som voksne, vi er bare små personer!
Tenk å få en sånn beskjed av en sint og fortvilet 11-åring, mens tårene siler. Likevel opptatt av å si det som er så viktig, så urettferdig for henne, og faktisk litt vanskelig for meg å forstå. For det er min datters ord, og meldingen var til meg. Og ja, den var nødvendig. Og ja, den traff. Barn er som oss. De er bare mindre, og de har ikke levd like mange år. Men de kjenner og opplever mye av det samme som oss voksne. Det har Synne Lea og Stian Hole forstått.
Dette er en bok for stemninger, tanker – og samtaler.
Ære
Det er Synne Lea som har skrevet diktene i denne lyrikksamlingen for barn, der foreslått aldersgruppe er åtte til fjorten år. Hun har gitt ut to diktsamlinger tidligere. I 2003 debuterte hun med «Alt er noe annet», og ble plukket ut av Dagbladet til Årets litterære talent. Først i 2010 kom den neste diktsamlingen «Du har et sted å løpe inn», og i 2012 kom barn og ungdomsromanen «Leo og Mei». I fjor kom altså «Nattevakt», som er illustrert av Stian Hole – en bok som har fått mye oppmerksomhet. Nominert til Brageprisen, og nylig nominert til Kritikerprisen for beste barn og ungdomsbok. Det er en ære.
Undrende
Lyrikk for barn har hovedsakelig vært vers, regler og rim. Godt innpakket i rytme og gjerne morsomme. Glem alt det. Her er det barnets undersøkende blikk og skarpe iakttakelse av det vi ikke ser at de ser, og det vi ikke tenker at de tenker – som er utgangspunktet. Undring og litt uhygge. Utforsking av drømmer, lengsler og usikkerhet. «Det finnes Ikke monstre. Men under sengen min bor en gammel dame. Hver kveld ber hun om å få litt av livet mitt.»
Bruke tid
– Hva betyr det? Er det en gammel dame som vil komme tilbake? 11-åringen står med store øyne, vil vite. Nå! Men dette er en bok for stemninger, tanker og samtaler. En bok å bruke tid på. Svært mange av diktene er illustrert av Stian Hole, godt kjent fra bildebøkene om Garmann – og senest utgivelsen av «Annas himmel». «Eksistensiell uro» er en beskrivelse som har blitt brukt ofte om Hole, og som passer godt denne gangen også. Det er noe foruroligende vakkert over illustrasjonene. Noe uvirkelig vir- kelig, som setter seg i magen – uten at man helt forstår hvorfor.
Befriende
Kanskje dette er den boka som kritikerne i Norge synes er den aller, aller beste barne- og ungdomsboka som ble utgitt i fjor. Også nominert, og noe vi i Telemark patriotisk skal merke oss, er «Førstemamma på Mars» av Skiens Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby. «Krigen» av Gro Dahle, illustrert av datteren Kaia Dahle Nyhus er også med i den gjeve gjengen – i tillegg til Tore Renberg og Øyvind Thorsen med «Vaffelmøkk». Den siste har jeg ikke lest, men de tre første har vært sterke opplevelser å gå inn i. Mye har de felles, og det er en trend vi skal merke oss: Dette er litteratur som tar barn og barns liv på alvor. Barn ser og opplever. Og så må vi huske at barn ikke bare er barn, men små personer. Si ifra om du trenger en venn. Hvis jeg var deg, ville jeg ropt på meg.