Lidenskapelig dame på reise
For 200 år siden dro hun til Norden og skrev bok i håp om å redde stumpene av forholdet til en utro mann.
Britiske Mary Wollstonecraft (1759–1797) var feminist, filosof og en vidløftig dame, kjent også som mor til Mary Shelley som skrev «Frankenstein». Sommeren 1795 la hun, alene med et barn, ut på en strabasiøs og farlig reise til Norge, Sverige og Danmark og skrev en brevroman fra reisen, stilet til sin elsker Gilbert Imlay. Hvorfor hun dro, har det hersket noen mystiske formeninger om, men på 1980-tallet mente man å ha funnet svaret. Hun ble sendt av elskeren for å finne et skip med verdifull last som var blitt stjålet fra ham. Utfallet er ikke kjent.
Mary Wollstonecraft trodde reisen skulle gjenopplive forholdet, men Imlay sviktet henne. Tilbake i England prøvde hun å ta sitt eget liv.
Personlig og politisk
Boken «Min nordiske reise» bygger på hennes observasjoner, tanker og følelser under reisen, også brev hun skrev til Imlay underveis. Inspirerte naturskildringer, møter med mennesker, men også et bredt spekter av omstridte politiske spørsmål i tiden. Kvinners manglende rettigheter, fengselsreform, eiendomsrett, kommentarer om sosiale forhold og kommersialiseringens ødeleggende virkning. Skarpe iakttakelser av nordmenn og svensker særlig.
Spenstige nordmenn
Om nordmenn skriver hun: Her er folk omhyggelige med å overvære kirkens gudstjenester, men religionen griper ikke forstyrrende inn i deres arbeid. Og om svenskene: De er stolte av sin høflighet, men den består utelukkende av trettende former og seremonier. I København blir hun slått av mangelen på smak og munterhet. Her finner hun ikke spor av nordmennenes «spenstige gange».
I brevene gir hun også uttrykk for personlige følelser, en merkbar melankoli knyttet opp mot det skrantende forholdet til elskeren.
Fengslet og sjokkerte
«Min nordiske reise» ble Mary Wollstonecrafts siste bok. Den både fengslet og sjokkerte datidens lesere. At en enslig kvinne med et barn utenfor ekteskap reiste uten beskyttelse av en mann, var uhørt på slutten av 1700-tallet. Flere foraktet hennes livsførsel. Boken ble trykket i flere opplag, og i 1976 kom den i norsk utgave.
Flere andre verk av Wollstonecraft regnes blant de viktigste bidragene til den tidlige feministiske samfunnskritikken i den vestlige verden. Hovedverket er «Et forsvar for kvinners rettigheter» som kom ut i 1792.