Hun velger å være seg selv tro, det er gøy

Hun er ydmyk, kaller debuten «Berre meg», men Ingebjørg Bratland viser at hun mener noe med det hun gjør.

Noen forventet kanskje at hun skulle gå «kommersiell» etter duo-suksessen med Odd Nordstoga, gå mer popveien.

Men nei, her lager hun egen melodi til en Per Sivle-tekst og hun lar Espen Lind lage melodi til salmen «Kom, Jesus, lys din fred på jord».

Jo, det lønner seg å bruke tid, la sangene og arrangementene synke inn. Musikken er i vise- og folkemusikk sjangeren og stilen er gjennomført hele veien. Musikergjengen er sterk, noen av landets mest framtredende, og fulle av fine innspill.

Det som kan synes som noe likelydende ved første spilling, står fram som variert etter hvert. Da kommer det som svinger bedre fram. For det svinger faktisk bra av disse melodiene

Odd Nordstoga har sin Vinje-dialekt, men det har sannelig Ingebjørg Bratland også. Klokkeklar, med litt kvedarstemme-vri og en detaljrikdom nydelig å høre på i tette øretelefoner.

Odd Nordstoga har gitt bort en sang til Ingebjørg, det samme har svenske Esbörn Hazelius gjort. Begge er flotte. Espen Lind har laget fikse, men samtidig tradisjonelle, melodier. Også til tekster av Ingvar Hovland, Hilde Myklebust og Stein Versto.

Det er mulig dette albumet ikke fanger bredt nok til å bli en storselger. Men de som har sansen, vil finne seg en godbit. Bare så det er sagt: det er flere radiovennlige sanger her.

Som oppsummering er det fristende å hente refrenget fra Ingvar Hovlands tekst:

«For du har vett nok, mot nok, ro nok. Og du er både bra nok, sterk nok, god nok. Du er den blomen du skulle vera. Kom med dine draumar, kom med di tru. For ingen er som du».

Gøy at Bratland velger å være den ene. Ingebjørg Bratland «Berre meg» (Universal Music)