Sjokkerende og ærlig om Busk
Sjokk og sympati om hverandre. Det er hva biografien «Balladen om Vidar Busk» gjør med deg.
Rus, rock og livet i Vidar Busks egen boble skildres i ny bok. Selvransaking på høyt nivå, skriver Vardens anmelder.
Forfatter Erik Holien fra Porsgrunn har brukt fem år på prosessen, i tett samarbeid med bluesartisten og mennesket Vidar Busk. Vidar har kalt boken en bibel, Holien føyer til at «kanskje har den blitt et slags skriftemål». Den framstår som det siste. Særdeles åpenhjertig.
Boken er detaljert om oppveksten og de første musikalske skritt hjemme i Langesund og Grenland. Vidar ble degget med som guttunge og det var lite grensesetting.
Til USA som 16-åring
Også ungdomstida var «grenseløs». Som 16-åring ble han med i Rock Bottoms amerikanske band. Vidars far var med over første turen, men siden fartet Vidar med Rock Bottom rundt i USA fra 1986 til 1990. De andre musikerne var 10 og 20 år eldre og i ettertid ser Vidar at en del av ungdomsoppveksten hans rett og slett ble borte. Vi leser også at Vidar aldri ringte hjem på disse årene.
Helt i sin egen boble
Det er et trekk som går igjen i boken. Vidar går ofte inn i sin helt egen boble, både musikalsk og i relasjon til andre. Da enser han ikke ting som skjer rundt seg.
«Jeg tror Vidar egentlig er uinteressert i andre mennesker. Eller han framstår som uinteressert, rett og slett fordi han til enhver tid har ting i hodet som opptar han mer enn det som skjer rundt ham», sier Vidars første kjæreste. Hun legger til at det alltid har vært et rescue-team rundt Vidar. Foreldrene, Rock Bottom, henne og siden en strøm av bookingbyråer, management og artister. «Likevel greide han å rote det til: han kom ikke til avtaler, glemte ting, betalte aldri regninger og dobbeltbooka».
«Engangsmobil»
Disse tingene får vi vite mye om, noe er rett og slett kuriøst. Som da managementet kjøpte Vidar hans første mobiltelefon. Vidar ringte USA og da batteriet ble flatt kastet han den, han trodde man måtte kjøpe ny. Da managementet ble lei av å få hotellregninger i posten, kjøpte man en leilighet til Vidar i Oslo. Men snart kom nye hotellregninger. Vidar forklarte at det ikke var strøm i leiligheten. De forrige eierne stengte den av da de flyttet ut og Vidar tenkte aldri på å bestille strømmen tilbake.
Gjorde gode penger
Penger er et gjennomgangstema. Vidar var alltid blakk, betalte aldri regninger og konkursspøkelset raslet med kjettingen allerede tidlig i karrieren. Det er til tider latterframkallende hvordan han kommer seg unna. Men det ender med at han mister alt av instrumenter og fancy dresser.
I perioden 2001–2005 tjente Vidar gode penger, opp mot 100.000 kroner per konsert. Han endte med et skattekrav på en halv million. I en fotnote får vi vite at våren 2015 ble det tegnet ny kontrakt mellom Vidar og tidligere samarbeidspartner Jan Sollien. For første gang har Vidar betalt forskuddsskatt.
Mye for musikkelskere
Vidar Busk ble blueskongen. Gjennombruddet kom med «Stompin’ our feet with Joy» i 1997, cd-lansering med konsert, og tildeling av Bluesprisen, på Notodden Blues Festival. Eneste skår i gleden var at foreldrene ikke fikk oppleve sønnen lykkes så til de grader. Pappa Arnljot døde i 1994, 49 år gammel. Mamma Kari får kreft og Vidar flyr hjem fra USA da de skulle spille inn «Stompin’»-albumet. Han spiller «Vårsøg» ved kisten hennes i kirken.
Biografien er detaljert på alle hans musikalske krumspring. De spesielt musikkinteresserte vil finne mye og mange morsomme detaljer i denne boken.
Mye snakk om rus
Det har ofte vært versert rykter og snakk om rus.
– Jeg har aldri vært narkoman, det er spriten jeg har driti meg ut på, sier Vidar selv. Men innrømmet å ha prøvd diverse stoffer.
Musikalsk har Vidar Busk levert på scenen. En konsert med ham er alltid spennende. Vidar er «gudbenådet gitarist», sies det fra musikerhold i boken.
Boken er velskrevet og ganske morsom, selv om mye er alvorlig underveis. Det er bare å tippe hatten til Vidar Busk selv, som driver selvransaking på høyt nivå i boken. Et sterkt blikk inn i en kunstnersjels liv.