PÅ DEN TREDJE SIDEN Gamle julekort blir som nye

Det er i disse tider man får sin belønning i postkassa. Står på man øverst på noen julekortlister i år, mon tro? Nei da. Ikke engang langt nede, vil det nok vise seg. I år som i fjor. og noen år før det igjen. Det er visstnok slutt på at folk sender julekort til hverandre. I hvert fall er det slutt på at de sender dem til meg. Nå er det slutt på å la seg håne. Det er bedre å gjøre kort prosess og legge ned all korrespondanse. Skalk alle postluker!

Jeg vurderer å sette opp et klistermerke merke med «nei takk til postkort og eventuelle hyggelige hilsener» på postkassa. På samme måte som vi setter en stopper for reklamesendinger – og vi hiver på røret når telefonselgerne ringer for å gi bort noe helt gratis. Så slipper jeg å bli skuffet. «Ikke rart jeg ikke får julekort, jeg som har festet et sånt merke på postkassa», kan j man jo si da. Det høres så overbevisende ut at det er fort gjort å tro på det sjøl. Tidligere fikk jeg julekort fra onkler, tanter, eventuelle lesere og andre pårørende. Til og med De unge konservatives forening hilste blidt og sa god jul. Det var nok Torbjørn Røe Isaksen som sto nok bak det peket. Han ble jo ung og konservativ i svært så ung alder, og var tydelig preget den gangen vi jobbet sammen i lokalavisa PD. Heldigvis har jeg tatt vare på noen av de gamle kortene, fra 1990-tallet. Disse fungerer greit også i 2015, der de bugner på det som kunne vært en peishylle. Hadde man bare hatt peis. Bunka må jo oppdateres hvert eneste år. Er det noen av dem som sendte julekort som har skilt seg og forlatt familien, for eksempel? En viss orden må det jo være. Hvis i kke kommer man til kort lenge før jul.