Brygget som er tomt for alkohol

Det er vel all grunn til å glede seg til julas ubegrensede inntak av brygg. Det skal ikke stå på verken mengder eller nytelser. Hva er vel bedre enn å starte en av de mange søndagene i advent med et glass øl? Før noen løper til nærmeste eller fjerneste avholdsforening så kan det muligens være på sin plass å nevne at det selvsagt handler om julas delikatesse: Tomteøl, som muligens er enda bedre kjent som tomtebrygg.

I utgangspunktet har det en styrke som er enda svakere enn oppslutningen til partiet De Kristne. Tett ned mot null, altså. Med andre ord går det fint an å kjøre både bil og moped etter å ha gått noen runder rundt dunken.

I oppveksten var det snakk om å hive seg på brygget allerede i tiårsalderen. Riktignok ble det hvisket om at ikke alle greide å holde brygget innenfor avholdsbevegelsens trygge rammer. En tante, som vi pleide å besøke i romjula, skal visstnok ha vært litt for raus med noen av ingrediensene. Litt for mye sukker, kanskje? Sånn sett er det ikke vitenskapelig bevist at jeg gikk gjennom barndommen hundre prosent alkoholfri.

Av navnet kan det virke som om tomtebrygg var beregnet for nisser. For å trekke den konklusjonen må jeg bevege meg til utlandet og da først og fremst Sverige, der «tomte» vel er ensbetydende med nisse. Og da sier det seg sjøl at det måtte være tomt for alkohol. Arbeidsmiljøloven og HMS-forskrifter til de søte og røde små tilsier vel at de skal holde seg avholdende. Jul og alkohol hører som kjent ikke sammen, og da må nissene gå foran med et promillefritt eksempel. Et glass tomtebrygg skal de nok kunne unne seg, men de får holde seg unna de husholdningene som sper på med for mye sukker og gjær. Og det er ikke engang tomt prat.