FNS INDEKS FOR MENNESKELIG UTVIKLING

FNs utviklingsprogram (UNDP) offentliggjør årlig en indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index).

Den måler forventet levealder, skolegang, inntektsnivå og likestilling i totalt 188 land. Indikatorene brukes til å rangere landenes levestandard og sosiale utvikling. Indeksen ble først tatt i bruk i 1990 i et forsøk på å fange opp flere dimensjoner enn bare inntekt og økonomiske forhold i et land.

Årets rapport viser at 2 milliarder mennesker har blitt løftet ut av de laveste utviklingsnivåene siden 1990.

Den positive utviklingen fortsetter, men den har gått saktere de siste fem årene.

Norge har toppet listen 12 ganger siden 2001. Niger ligger i år på bunn. teknologiske fremskritt, er UNDP bekymret for at utviklingen vil føre til større ulikhet mellom folk.

Globalisering legger press på arbeidernes rettigheter. Teknologiutvikling og automatisering gjør at mange jobber forsvinner.

– Verdens land må sette arbeid i sentrum for sine utviklingsmodeller. Rapporten går så langt som å antyde at nasjonale banker kanskje ikke bare bør styre etter inflasjonsmål, men også etter nivået av arbeidsløsheten, sier Wandel.

Rapporten etterlyser en ny agenda for å sikre arbeideres rettigheter, velferd og verdighet over hele verden for å møte utviklingen.

Frivillig arbeid

Rapporten etterlyser også en ny tekning om hva som er arbeid. Frivillig arbeid, ulønnet omsorgsarbeid og kreativt arbeid må i langt større grad verdsettes enn i dag, slås det fast.

– Rent teoretisk, hvis man fikk alle over på lønnsarbeid, ville en masse frivillig og ulønnet arbeid som er helt nødvendig for menneskelig utvikling, forsvinne, påpeker Wandel.

Rapporten mener myndighe- tene i større grad må legge til rette for denne type arbeid, for eksempel gjennom gunstige skatteordninger, typer av borgerlønn eller ulike programmer.

– Samtidig er det viktig å avdekke om personer gjør ulønnet arbeid fordi de ønsker det, eller fordi de blir tvunget inn i det. For kvinners del, så fremstår det som mange av dem ikke hadde noe valg, og at de ble tvunget ut i den ulønnede delen av arbeidslivet, påpeker Wandel.

Rapporten, som gir nye beregninger av hvordan arbeidet fordeles mellom menn og kvinner, viser at kvinner i dag står for 52 prosent av alt arbeid globalt, men bare for en tredel av det lønnede arbeidet.

– Hvis kvinner får større tilgang til betalt arbeid, vil man kunne dele byrden av det ulønnede omsorgsarbeidet jevnere, slik at flere mennesker får tilgang til hele paletten av arbeid, sier Wandel.

Et samfunn bør også gi mulighet for å velge frivillig, ulønnet og kreativ arbeid for dem som helst ønsker det, sier han.

Birgitte Iversen, NTB