Vi kan ikke lukke verden ute. Vi må delta . Det flerkulturelle samfunnet vil være en styrke.

Åse Gro Bakke, SV, Skien

Vi ser dem på tv skjermen. De kommer smilende ut av busser. De er endelig framme etter en lang og livsfarlig reise fra krig og konflikter.

De smiler og sier at de vil skape en bedre framtid for seg og sine. De vil lære språket og de vil komme i jobb. De vil delta i samfunnet vårt. Og vi i Skien vil ønske dem velkommen, de 640 flyktningene, som rådmannen innstiller på fram til 2019. Ikke slik at å integrere 640 flyktninger med et annet språk og en annen kulturell bakgrunn vil koste Skiensamfunnet noe. Det vil koste både menneskelige og økonomiske ressurser. Vi må likevel huske på at nå i desember vedtok bystyret et budsjett på bortimot 3 milliarder kroner. Uansett vil 640 flyktninger sette press på økonomien. Da er det om å gjøre at vi holder på de universelle godene for alle. Velferdsstaten må gi ytelser til alle og ikke bare til de få. For frykten ligger i at samfunnet skal bruke så mange ressurser på flyktningene at vi ikke har igjen til de såkalte våre egne. Vi må skape et «vi» istedenfor «dem». Rådmannen sier at Skien er parat til å bosette flyktninger. Alle etatene har gått igjennom områda sine for å finne utfordringer og styrker. Barna må komme tidlig i gang med skole og barnehage. At Skien sykehjem kan bli en ny kommunal barnehage, for vi trenger flere barnehageplasser i sentrum, er en styrke. Barn lærer ofte best språk i lek sammen med andre. Og det er viktig at alle barn kommer tidlig i barnehage. I over 20 år har jeg undervist minoritetsspråklige unger i norsk. Jeg tenkte ofte på; du verden om elevene hadde lært like mye av meg som de lærer i skravlinga til og fra skolen og i friminutta. Språk kan være et hinder for at minoritetsspråklige barn skal lykkes på skolen. Og at noen føler at de mislykkes, kan være et faresignal. Derfor er vi i SV opptatt av nok ressurser til skole og barnehage. Vårt forslag er, for eksempel, så enkelt som å gi elevene hjelp til lekser på skolen av en lærer. Heldigvis har vi mange eksempler på at minoritetsspråklige unge greier seg godt. Det er bare å se på prosentandelen av unge andregenerasjons innvandrere, brune nordmenn som Abdi Raja sier, som tar høyere utdanning. Integreringsarbeidet i Norge og Skien går bra. De som kommer smilende ut av bussene, sier at de vil jobbe. De vil tjene sine egne penger. Men først må de gjennom introduksjonsprogrammet for å lære norsk og lære om norske samfunnsforhold. Kristin Skogen Lund i NHO og Gerd Kristiansen i LO har tatt til ordet for å kartlegge flyktningenes kompetanse slik at de kan komme rett ut i arbeid og lære språket via arbeid. En forlokkende ide ut fra mine erfaringer med unger og språklæring gjennom den daglige skravlinga med andre, som jeg nevnte. Arbeid er avgjørende for å lykkes med integrering. Vi liker å reise her i landet. Vi drar oftere og oftere til eksotiske strøk og opplever spennende kulturer. I vårt flerkulturelle Skien kan vi oppleve spennende kulturer på Matfestivalen og på Lie Bydelshus, for å nevne noen. Det flerkulturelle Skien representerer et mangfold av uttrykk. Vi kan i kke lukke verden ute. Vi må delta. Det flerkulturelle samfunnet vil være en styrke. Flyktningene bidrar med sin kultur og sine erfaringer slik at vi får lære nye ting, men de øker også sannsynligheten for at vi får øynene opp for vår egen kultur og kulturarv. Og vi ønsker at de 640 som skal bosette seg her i Skien i åra framover, sammen med oss, skal bli en del av det nye norske der de og vi skal bli til oss.

Vi må skape et «vi» istedenfor «dem». Vi kan ikke lukke verden ute. Vi må delta. Det flerkulturelle samfunnet vil være en styrke.

Som Halldis Moren Vesaas ville ha sagt:

Det heiter ikkje eg no lenger. Heretter heiter det vi. Eig du lykka, er ho ikkje lenger berre di.