Statsbudsjettet og næringslivet

Næringslivet er og blir selve motoren i samfunnsmaskineriet. Det vil nok de fleste partier på Stortinget si seg enige i.

Det er derfor bekymringsfullt når den politiske tautrekkingen om neste års statsbudsjett ikke synes å ivareta næringslivets behov for konkurransedyktige rammebetingelser i en grad som kan lette omstilling, sikre vekst, bidrar til å katalysere innsatsen for utvikling og nyskaping og stimulerer investeringslysten. Det kan virke som om næringslivet fortrenges av andre, programforankrede politikkområder straks partiene samler seg rundt forhandlingsbordet. Det mangler i kke på honnørord, men de kan næringslivet bare leve av dersom de etterfølges av stimulerende virkemidler. Dagens konkurransemessige utfordringer krever at næringslivets behov prioriteres i den avsluttende behandlingen av statsbudsjettet. Rett nok er det gitt noe lettelse i bedriftsbeskatningen og friske midler til såkornfond, men det ikke nok – i tillegg er det foreløpig bare budsjettforslag. Partiene synes mer opptatt av andre fokusområder – i første rekke hvordan kostnadene som følger av flommen av asylsøkere og immigranter skal dekkes inn i neste års statsbudsjett. Å gjøre budsjettet grønnere er også blitt en politisk motesak hvor partiene synes å drive en lett tilslørt konkurranse om hvem som er best i klassen til å foreslå tiltak med miljøeffekt. Det mangler ikke forslag. Det som mangler er konsekvensutredninger om hvordan foreslåtte miljøtiltak skal finansieres. Svarene spriker. Det verste med budsjettforliket er likevel at det avslører en bekymringsfull mangel på evne til å prioritere. For folk flest synes det hele å dreie seg om hvordan asylkostnadene skal finansieres. Enkelte av partiene på Stortinget synes å tenke mer med hjertet enn med hode. Situasjonens alvor krever begge deler. For å få endene til og møtes har regjeringen brukt alle oljeinntektene i tillegg til litt av avkastningen på oljefondet. Noe av dette kamufleres ved

SLIK VIRKER SAMFUNNET:

at det rappes fra en annen sparebøsse – statsselskapene. Om regjeringen tapper oljefondet eller tar utbytte fra statsselskapene så utgjør det ingen reell forskjell – det er bare tale om ulike sparegriser. Men regjeringen har også en buffer for uforutsette utgifter. Statsbudsjettet inneholder nemlig en uspesifisert diversepost. Denne posten kan brukes til å smøre budsjettforliket for å gi inntrykk av at den reduserer noe av utgiftsøkningen. Men ikke alle velgere er lettlurte – noen har politisk fartstid og innsikt til å gjennomskue dette «trikset» i statsbudsjettet. Utfordringene står i kø for både regjeringen og opposisjonen. Løsningsforslag og prioriteringer spriker i alle retninger, og det i en tid hvor situasjonen egentlig krever at partienes kjepphester stalles til krisen er under kontroll. Når partiene klamrer seg til sine programposter minner det meget om det gamle ordtaket «Skit i Norge, leve Toten». Hvem som er Toten antar jeg de fleste forstår. Og dette skjer i en tid hvor bølgen av oppsigelser og permitteringer sprer seg fra oljesektoren til andre deler av næringslivet. Varsler om innskrenkninger og nedleggelser fører til en stadig mer bekymringsfull økning i arbeidsledigheten. Mens det innleden- de fallet i oljeprisen i sommer utløste masseoppsigelser innen oljenæringen, har den negative utviklingen nå spredd seg til andre deler av næringslivet – selv om det også finnes enkelte lyspunkter. Prioritering av virkemidler som kan sikre næringslivet konkurransedyktige rammebetingelser fremstår som vage og utydelige i årets budsjettforhandlinger. Jobb nummer én i dagens vanskelige situasjon for vår eksportindustri og øvrige næringsliv er ikke primært å sørge for arbeid til unge arbeidsledige. Jobb nummer én må være å sikre et robust og bærekraftig næringsliv som – i økende grad – etterspør arbeidskraft. Bare på denne måten kan vi bremse og senere redusere den negative utviklingen i arbeidsmarkedet. Men siden statsbudsjettet fortsatt er til behandling, er det enda håp om at næringslivets behov løftes frem i tiden frem til Stortinget fatter sitt endelige budsjettvedtak. Men det haster! Det er å håpe at det tradisjonsrike næringslivspartiet Høyre, som det dominerende regjeringspartiet, viser muskler og tar tømmene i innspurten – til beste for næringslivet og for landet.

Jan B. Paulsen Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn.

Maks 4.000 tegn. Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no

ILLUSTRASJON: JAN B. PAULSEN Tegningen viser hvordan det offentlige får sine inntekter. Statskassa hadde vært tom om det ikke var for fyllekrana fra industri og næringsliv.