Har du det «sinnssykt bra» – eller er du bare dum?
Er du sikker på at det er karakterfast du er – og ikke en vrangpåla eller stabbeis? Er du tålmodig eller bare lat? Effektiv eller stresset?
et må vaere en av menneskelivets mest sinnrike oppfinnelser, dette at vi ser ut til å inngå et system som er fullstendig helgardert. Vi sier like barn leker best, men også at ulikheter tiltrekker hverandre. Den samme personen eller den samme begivenheten kan så til de grader oppfattes forskjellig. I dette ligger det både håp, frustrasjon – og mange underholdende forviklinger. Det fins alltid andre briller å se gjennom, for å si det slik. Ta nå denne First House-mannen med lokal tilknytning, du vet han som fakturer deg og meg for strø på is og sennep på pølsa. Et menneske sier at han er en tosk og en stut i tillegg til at han er arrogant og grådig. Et annet menneske sier om samme mann at han er målbevisst, ryddig og en sikkerhetsgaranti for at vi skal få orden på naeringslivsforbindelsene for fylket. Men ikke mor deg på hans bekostning. Dette gjelder også deg. Er du sikker på at det er karakterfast du er – og ikke en vrangpåla eller stabbeis? Er du tålmodig eller bare lat? Effektiv eller stresset? Tjukk eller har du kraftig beinbygning? Sparsommelig eller gjerrig? Klimakteriefarget hår eller begunstiget fra naturens side? Viril eller en gammel gris? Det kommer an på øynene som ser, heter det, men pass på at du ikke skuer hunden på hårene. Ett er sikkert: Man bør passe seg for å gi tilkjenne en bestemt mening om en person mens andre er til stede. Andre som du ikke kjenner. For meg holdt det på å gå riktig galt en gang. I en bar i Douglas, Arizona, kom jeg for noen år siden i snakk med en hvit farmer. Praten kom inn på apasjelederen Geronimo. Jeg la ut om hvordan vi i Europa så på han som en frihetshelt, og ikke som en banditt. Farmeren ble bokstavelig talt helt hvit i ansiktet. – Sju slektninger av meg ble drept av apasjer. Hver eneste indianer skulle vaert fjernet fra jordas overflate. Å diskutere Geronimo med en bevaepnet indianerhater på grensa mellom Arizona og Mexico kommer jeg mest sannsynlig aldri til å gjøre igjen. Visse ting her i livet trenger man ikke seks år på universitet for å laere. Utstyrt med nye laerepenger i lommeboka troppet jeg uka etter inn på en kafeteria i St. Joseph, Missouri. Man kom raskt i snakk med andre gjester. Men denne gangen uttrykte jeg ikke engang noen mening om vaeret. Det eneste jeg hadde fortalt kafeteriavertinnen var at jeg kom fra Norge og at jeg skulle se på hjemmet til revolvermannen Jesse James. Hvorfor jeg var interessert i han? Jeg svarte ikke, men hev meg ut i en gammel norsk idrettsgrein: Jeg fossrodde.
REDDET:
Inn kom en tydelig fast kunde for å handle en pose smultringar. Vertinnen fikk noe å gjøre, og jeg ble reddet fra å kantre. Da kunden gikk hvisket damen fortrolig. – To av hennes slektninger ble drept av gjengen til Frank og Jesse James. Jeg har aldri turt å fortelle henne at farmen til familien min ble reddet fra konkurs av Jessie. Han ga oldefar de nødvendige pengene, sikkert fra et bankran eller noe sånt. Vi har alle vårt, men i disse dager er det noen som dummer seg mer ut enn andre. Det er alle de menneskene som bruker ordet «sinnssykt» i mangel av farger på sin språklige palett for å uttrykke følelser. Er det ikke «sinnssykt bra», så er det «helt rått» når en overbetalt sportskommentator i NRK skal sette ord på en prestasjon fra en langrennsløper. Utøveren følger opp i seiersintervjuet at han eller hun føler seg i sinnssyk god form, hadde sinnssykt gode ski, gleder seg sinnssykt til neste renn, og har en sinnssyk bra følelse. Begrepet «rått» er en frase, men aldeles ufarlig. Den sårer ingen. Begrepet «sinnssyk» derimot, er ikke bare en idiotisk måte å beskrive en lykkefølelse på, det er også nedverdigende. Ikke bare for oss grinebitere som irriterer vettet av oss når avisenes journalister ikke kan forskjell på da og når, ennå og enda, ermer og armer, men tenk over følgende: Du kommer i snakk med, si en fremmed dame. Du legger kjekt ut om hvor «sinnssykt bra» det var å gå på ski i Rauland forrige helg. Hva tror du damen syns dersom hun er fra seg av redsel for at hennes 14 år gamle datter som driver med selvskading, skal dø. Tror du hun er imponert over at du har det «så sinnssykt bra»? Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn.
Maks 4.000 tegn. Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no