Nye Østre Porsgrunn kirke

Statskirkeordningen blir etter planen endelig avviklet i 2017, etter en ca. 20 år lang prosess, hvor det i starten var flertall for et fullstendig skille mellom stat og kirke, der Den norske kirke (Dnk) og de øvrige livssynssamfunnene selv måtte finansiere sin virksomhet.

Dette ble endret etter Kirkeforliket fra 2008, som la grunnlaget for at statskirken erstattes av Dnk som en «lovforankret folkekirke» med økonomisk binding til stat og kommune. Det vil si at det offentlige fortsatt skal bekoste utgiftene til bygging og drift av kirker og lønninger til prester og annet kirkelig personale, noe som samlet blir ca. 4 milliarder kroner årlig. For å likestille livssynssamfunnene økonomisk, har samfunn utenfor Dnk krav på økonomisk tilskudd fra stat og kommune tilsvarende det beløp som det offentlige bruker på Dnk per medlem, men overføringene til Dnk er ikke avhengig av antallet kirkemedlemmer. Utgifter til vedlikehold av kirker som er fredet eller listeført som bevaringsverdige, oppfattes som utgifter til kulturvern og blir derfor ikke regnet med i grunnlaget for overføringer til andre livssyn. I Kirkeforliket var det bekymring over et forventet demokratisk underskudd i en folkekirke uten statlig styring, og det ble enighet om at kirkens organer måtte styrke sin «demokratiske legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene». Derfor ble et utvalg nedsatt under ledelse av prost Trond Bakkevig for å bedre demokratisk praksis i kirken. I perioden 2009–2011 ble det gjennomført demokratireformer i Dnk, men i desember 2014 sa prost Bakkevig til Aftenposten at demokratiet i kirken etter dette ikke var blitt bedre. Det demokratiske underskuddet i Dnk har blitt tydelig i den pågående kirkestriden i Porsgrunn. Østre Porsgrunn kirke var en bevaringsverdig trekirke fra 1760, som brant i 2011. Kirken var fullverdiforsikret og kunne gjenoppføres som den hadde vaert, uten kostnader for kommune og menighet, noe som ble støttet av befolkningen med 70 % i meningsmålinger, og av medlemmene i menigheten med 62 % i det eneste menighetsmøtet som hadde avstemning om saken. Til tross for dette har Porsgrunn kirkelige fellesråd vedtatt å bygge en stor modernistisk kirke, i strid med viljen til menighetens medlemmer. I den nye kirken er det planlagt en menighetsdel, til tross for at kirken allerede har et tilliggende moderne menighetshus, som delvis må rives for å gi plass for en mye større ny kirke. I hvert av de siste 10 årene har Dnk hatt flere utmeldinger enn innmeldinger, og i 2014 var antallet utmeldinger 10 ganger antallet innmeldinger. Siden overføringene til Dnk ikke er knyttet til antallet medlemmer, vil størrelsen på overføringene pr. medlem øke etter som medlemstallet går ned. Dette vil automatisk føre til at overføringene til andre livssynssamfunn øker tilsvarende pr. medlem.

Det skal ikke mye fantasi til for å se at en slik holdning fra kirkemyndighetene overfor egne medlemmer, vil sette fart i utmeldingene av Dnk.

Etter avgjørelsen om ny kirke i Porsgrunn sank deltakelsen til menighetsvalget fra 11,7 % i 2011 til 9,4 % i 2015 (eller ca. 20 % tilbakegang). Til tross for at det har et meget svakt, og synkende velgergrunnlag bak seg, mener Fellesrådet at det gjennom representativt demokrati har mandat til å velge nytt kirkebygg i konflikt med ønskene til menighetens medlemmer. Det er lite trolig at dette vil gi kirkemyndighetene i Porsgrunn økt demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Det skal ikke mye fantasi til for å se at en slik holdning fra kirkemyndighetene overfor egne medlemmer, vil sette fart i utmeldingene av Dnk. Når kirkelige organer mister legitimitet hos egne medlemmer, og antallet medlemmer i Dnk synker og de samlede offentlige overføringene til livssynssamfunn dermed øker, må man forvente at den økonomiske bindingen mellom Dnk og det offentlige blir vurdert på nytt før statskirkeordningen blir endelig avviklet. En konsekvens kan bli at overføringer til Dnk blir gjort avhengig av medlemstallet, slik som det gjelder for andre livssynssamfunn. Berit Gjems Gundersen Gunnar Hopen