Trenger vi Noas ark snart?

Jeg skulle ønske noen av klimaforskerne brukte litt mer tid på det offentlige ordskiftet. Når de ikke gjør det, kan det oppfattes som usikkerhet, eller som akademisk arroganse. ermed blir det amatører av alle slag som rår grunnen, og det er ikke bra. Nina Jensen, Rasmus Hansson, Trine Grande, Bård Vegar Solhjell og Bellonas Hauge, er alle amatører, slik også undertegnede er, biskopene er, besteforeldrenes klimaaksjon er, og slik klimarealistisk bestefar er!

DDenne gangen dreier det seg om den fryktelige havstigningen. Som i gjennomsnitt er på 2-3 mm pr år. Ikke mye å frykte. Men når bestefar forteller at havet tidligere steg med 100200 mm pr år rett etter istiden, da må det rettes. For 10000 år siden smeltet isen som dekket Norge, og siden sank (ikke steg) havnivået raskt i mange tusen år, slik at vi nå har nådd temmelig stabile nivåer. Grunnen til at havnivåene sank etter at isen smeltet var at det norske grunnfjellet begynte å heve seg som en følge av at kilometer tykke og tunge ismasser ble borte. Denne landhevingen er nesten, men ikke helt ferdig, og gjør at vi kan se med stor ro på at selve havet stiger noen millimeter hvert år. Likevel er dette mer komplisert av det faktum at situa- sjonen ikke er helt lik over hele vår lange kyst, og jeg skulle ønske forskerne kunne gi oss fakta, men la oss slippe skremslene, som det er liten grunn til å tro på, der holder jeg med bestefar. Jeg skal la bestefars utlegning om hvordan CO2 påvirker plantevekst, temperatur osv ligge. Igjen trenger vi fagfolk som tør stå fram med en folkelig framstilling av alle de fantastiske reaksjoner og sykler som CO2 deltar i, og som gjør denne gassen til livets gas, og ikke noe vi må kvitte oss med! Fagfolkene finnes kanskje ikke i Telemark?

Bjørn Lillebuen