N så si det da!
ste laget, får de andre sjansen. Derfor gjelder det å holde kjeft. Det er ikke bare lett selvfølgelig, i kampens hete glipper det ut ting. Journalisten fikk til og med skylda for å ha villedet en deltaker, ved å ha skulle ha uttalt et upassende, viste det seg, nei.
Fin premie
Litteratur (Køppen er leder av Diktets Venner), geografi, musikk og film, var temaene vi fikk med oss før kaffepausen. Imponerende hva karene kan. Film og musikk kunne blitt pinlig for innehaveren, men han rodde seg i land. Dog: et par svar var rene lykketreff.
De terger hverandre underveis. Drar ut tiden med «Jeg vet det a’», mens de andre roper «Ja, men så si det da, mann!».
Ingen tvil om at de kjenner hverandre godt: «Svar da, ellers sparker jeg deg i kneet. Phø, jeg er operert i kneet mitt, jeg. Det er du som skal operere ditt snart. Så bare spark». Men det blir med de verbale sparkene.
Kommer det en kunde, så stanser de såpass at vedkommende får betalt, en kunde fikk til og med stille sitt eget quizspørsmål i forbifarten (som ingen kunne svare på), og ofte blir en kunde stående lengre enn tenkt også. Det er fascinerende å følge med på herrene, selv om de i går skyldte på «nerver» fordi Varden var der. – Hva er premien?, undrer vi. – Premien er gleden, kameratskapet og det sosiale, sier Per Valen. Og føyer til: – Pluss alt det nye vi laerer. – Om det i det hele tatt er mulig, kommer det tørt fra Grennes.
Helge Ottesen