Hva har man lært, egentlig?
Det mye omdiskuterte prosjektet «Invest in Telemark» avsluttes nå. First House og Telemark fylkeskommune hadde utvilsomt høye ambisjoner da 3–500 nye arbeidsplasser skulle skaffes. Prestisjeprosjektet endte med mageplask og fiasko. Høye ambisjoner er nødvendig for et fylke som Telemark. Det er kanskje også nødvendig å finne nye og alternative måter å jobbe på for å nå målene. Det hører med til historien at næringsutvikling er en risikofylt øvelse hvor man må ha en viss aksept for at ikke alle forsøk går inn.
Likevel: First House, anført av skiensmannen Bjørn Richard Johansen, gikk høyt på banen. «Strategien vi utvikler er innovativ i norsk sammenheng,» sa Johansen til Varden i 2013. First House skulle være en «sporhund» som skal gjøre Telemark attraktivt, jakte på «bjellesauer», dyrke helter og gi fylket «beredskap for flaks».
Tre år og seks millioner kroner senere vet vi at prosjektet ikke har resultert i én eneste arbeidsplass, og det vi husker best, er at First House førte opp pølse, softis og Red Bull i sine reiseregninger. For First House, som synes å styre etter «all omtale er god PR»-prinsippet, har prosjektet vært en omdømmemessig katastrofe, særlig i Telemark. For fylkeskommunen er saken bare pinlig.
Næringsutvikling er ingen rettlinjet affære, og det er mulig å lære av det meste hvis man er villig til å innrømme, slik Knut Morten Johansen (Frp) påpeker i dagens avis. Vi forventer derfor at fylkeskommunen leverer en ærlig vurdering og gjennomgang. Det er det minste skattebetalerne kan forvente etter denne fiaskoen.