Sol og klima
Sola er varmeovnen vår, nesten all energi på jorda stammer fra sola. Sola er en sydende og boblende atomreaktor, men heldigvis når denne energien oss som vanlig og vennlig sollys.
Drivhusgassene i lufta, først og fremst vanndamp, men også CO2, metan og noen andre gasser, holder tilbake solenergien slik at ikke for mye stråler tilbake til verdensrommet og etterlater en iskald og gold ørken, men i stedet gir oss en trivelig og fin klode å bo på. Solas utstråling av energi er temmelig jevn, men vi kjenner til solflekkene som gir en svak ustabilitet, med sykluser på om lag 11 år. På lengre sikt vet vi også at sola vil gå gjennom store forandringer og til slutt dø ut, men dette dreier seg om milliarder av år - heldigvis! Det finnes forskergrupper som mener at de kortsiktige klimaendringene vi nå ser, kan spores tilbake til endringer på sola, og altså ikke utelukkende til drivhusgassene. Uansett er det klart at forholdet mellom sola og Moder Jord ikke bare dreier seg om forholdene på sola (utstrålingen) men i stor grad også om hvordan jorda stiller seg inn i forhold til sola, fordi dette bestemmer hvor stor del av solenergien som treffer oss (innstrålingen). Jorda kan minne om en snurrebass, som går i bane rundt sola og rundt seg selv, med flere typer «vagging». Jordbanen er ikke en perfekt sirkel, og grunnen til det og til vaggingene er at kloden trekkes på av alle andre planeter og måner i solsystemet i tillegg til sola. Ut fra dette får da innstrålingen av solenergi variasjoner selv om utstrålingen fra sola er konstant. Vi kjenner alle på kroppen de kortsiktige variasjonene for innstrålingen, som gir oss skifte fra dag til natt, og fra sommer til vinter. Mindre kjent er de langsiktige svingningene, fra jordas vagging i banen. Dette gjør at solenergien som tilføres jorda endres regelmessig med svinge-
SOLA SKINNER:
svinger. tider på mange tusen år, noe som medfører store klimaendringer. Det overrasker mange å lære at vi lever i en geologisk kald periode, fordi tilførselen av solenergi er lav. Gjennom den siste millionen år har istider vært dominerende, det har vært fem-seks istider som hver har vart i over hundre tusen år. En istid betyr at Norge dekkes av et kilometertykt islag. Heldigvis har vi nå hatt en mellomperiode; den siste istiden sluttet for om lag elleve tusen år siden, og vanlig lengde for de siste slike mellomperioder har vært om lag ti tusen år… Derfor er det kanskje ikke så underlig at en av de første gruppene av klimaforskere, etter en kortere avkjølingsperiode på kloden i 1960- og 70-årene slo alarm til verdens myndigheter om at vi trolig var på vei inn i den neste istiden. På denne tiden var forskere som studerte oppvarming som følge av drivhusgasser, et lite og lavmælt mindretall…. Temperaturen på jorda er kanskje fem-seks grader lavere når det er istid enn når det er en mellomperiode. Forskere håper derfor at den oppvarmingen som nå skjer, kanskje kan utsette neste istid med så mye som femti tusen år. Men neste istid kommer, det er det få som betviler. Den som lever, får se!
Bjørn Lillebuen