Varden

Kom ikke ut av rommet på tre uker

Den sterkt pleie. trengende mannen (72) satt alene på det lille rommet i tre uker. Han kom aldri ut.

- Per Arne Rennestrau­m per.arne.rennestrau­m@varden.no

Hanne Augestad Smith er en av de pårørende som fortviler over manglende ressurser i eldreomsor­gen i Porsgrunn. Pleietreng­ende stues bort.

Hennes sterkt demente far er med jevne mellomrom på avlastning på St. Hansåsen sykehjem. Etter hvert fikk hun mistanke om at noe var galt. Faren, som sitter i rullestol, ble stadig tristere. Da fikk hun bekreftet at han aldri fikk vaere sammen med andre på samme avdeling eller ble tatt med ut på trilletur i frisk luft. Det var heller ingen pleiere som kunne sette av tid til å prate med ham. Det er for få på jobb.

Som et fengsel

– Der satt han. I tre uker. Det er som å putte en mann i fengsel, sier Hanne Augestad Smith.

– Det hadde hjulpet om de bare hadde tatt ham med på en tur. De ansatte gjør så godt de kan, men det er vanskelig å yte god nok pleie når det hele tiden kuttes i budsjetten­e. Det er ikke de som skal kritiseres.

Det var etter Vardens artikkel tirsdag om konsekvens­er av sykehjemsk­utt at hun reagerte og tok kontakt med avisa.

Hennes far er tungt pleietreng­ende. Hjemme hos kona har han tilbud om hjemmesyke­pleie, men det blir likevel for strevsomt å ha ham boende der hele tiden. Derfor er han på avlastning. – Han ser så veldig trist ut, sier datter Hanne og forteller at faren helt siden demensen ble oppdaget for naermere ti år siden har fått en gradvis svekket helse.

– Men det hjelper ikke akkurat at han ikke får stimulans. Bare det å bli trillet ut på verandaen ville hjulpet. Det hadde han likt.

Familien er flinke til å besøke ham, men det er likevel ikke nok. Bildet av en gammel og en gang så sterk og stolt mann, som sitter og ser ut av vinduet, har brent seg inn hos datteren.

Faren på 72 år trenger hjelp til alt – og må også mates. Nå frykter Hanne at de snart ikke får tid til det heller.

Demensen har gjort at han har mistet taleevnen. Men han prøver å prate. Da kommer det lyder som kan skremme andre. Derfor kan han ikke vaere sammen med andre som da iler ut av oppholdsro­mmet.

Det siste har Hanne forståelse for, men mener altså at kommunen må ha ressurser til å stimulere ham på andre måter.

– Det må da finnes menneskere­ttigheter også for så syke mennesker.

Ressursman­gel

Avdelingsl­eder Anne Gro Håkonsen på St. Hansåsen sykehjem bekrefter at kutt i ressursene går utover tilbudet.

– Med bedre ressurser kunne en pleier tatt seg av han. Vi prøver så godt vi kan når det er en mulighet. Det gjelder for andre pasienter også, når de får sykdom som gjør at de ikke kan vaere sammen med andre.

– Er det forsvarlig å la en mann sitte alene på et rom i tre uker i strekk?

–Nei, det er ikke forsvarlig. Helt klart ikke. I slike tilfeller kan vi ta med en person på en tur ut, men da må du ha et menneske som kan vaere med.

 ??  ?? FORTVILER: – Pappa blir bare tristere og tristere, sier Hanne Augestad Smith. Her er hun fotografer­t foran St. Hansåsen
FORTVILER: – Pappa blir bare tristere og tristere, sier Hanne Augestad Smith. Her er hun fotografer­t foran St. Hansåsen
 ?? FOTO: PRIVAT ?? SER UT: Her sitter den 72 år gamle mannen og ser ut. Han er offer for politikern­e sparevedta­k.
FOTO: PRIVAT SER UT: Her sitter den 72 år gamle mannen og ser ut. Han er offer for politikern­e sparevedta­k.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway