Økologisk luksus-sopp fra Ulefoss
Han kunne ikke produsere mest. Derfor dyrker Jos Steegh heller soppen han liker best. – Shii-take!
I tusener av år har den vaert regnet som en av de aller beste matsoppene i Asia, og har i vår tid også blitt svaert populaer på restaurantkjøkken over hele verden. I Kina var den tidligere forbeholdt keiseren og hans naermeste familie, da det ble sagt at den skulle gi evig liv.
Du slipper imidlertid å reise til den Forbudte by om du ønsker å smake på den vesle delikatessen i 2016. Jos Steegh har nemlig startet produksjon av økologisk Shii-Take på Vår gård i Helgen, et lite steinsoppkast fra Ulefoss.
Ekte vare
For de av oss som ikke har så god greie på dyrking av sopp, er det kanskje ikke så lett å gjette seg til hva som egentlig foregår i skogkanten, litt opp i høyden fra Norsjø.
Eikestokker står på kryss og tvers i lange rekker. Andre steder ligger de stablet lag på lag med god lufting. Litt lenger bort finner vi dem dekket av en stor, grønn presenning, og et annet sted er det jammen en bunt med rundt halvannen meter lange stokker som får seg et bad i en gammel melketank, fylt med kaldt vann.
– Dette er håndhugget eik fra Sørlandet. Slik bevarer vi barken bedre, og da trives soppen, forklarer Jos Steegh med stor entusiasme, mens vi vandrer langs radene av tømmerstokker.
Undertegnede skulle gjerne ha skrevet at lukta av Shii-takesopp ligger tungt over området, men det ville vaert å lyve. Det lukter nemlig ikke asiatisk bakgårdskjøkken, men heller norsk juletre.
Noen ganger ser man ikke skogen for bare traer. Den som kikker litt bedre etter, oppdager snart at det kryr av små sopper. Naermere bestemt Shii-take, som betyr noe slikt som eikesopp, oversatt til norsk.
Kommer fra soppslekt
Nederlenderen Jos Steegh flyttet til Norge, naermere bestemt tettstedet Helgen, sammen med kona og tre sønner tilbake i 2011. Ikke på lykke og fromme, langt i fra, men med kofferten full av helt konkrete planer om å dyrke sopp i Telemark.
– Jeg kommer fra en familiegård i den lille bygda Grubbenvorst, helt sør i Nederland. Der har man drevet med dyrking av sopp, saerlig Champignon i lange tider, så dette var ikke et tilfeldig innfal for mitt vedkommende, understreker han.
Steegh utdannet seg tidlig innen soppfaget, men etter noen år ble han lei av å se på de store produsentene som kun satset på å lage så mye som mulig sopp på kortest mulig tid. Han ville ha kvalitet!
– Om jeg ikke kunne lage mest, så ville jeg heller lage best, smiler han, og inviterer Vardens utskremte til å smake på et eksemplar, håndplukket fra en håndhugget eikestokk.
Man smaker fort at det er en sopp som gir litt motstand, og som har vokst på en stokk som bokstavelig talt har vaert ute en vinternatt før.
Tar sin tid
Prosessen er relativt tidkrevende. Først skal stokkene podes med små treplugger som inneholder Shii-take-mycel. Deretter legges stokkene fuktig under en presenning i to år, før de fuktes i et vannbad. Så får de tørke, og i løpet av en-tre uker begynner soppene å dukke opp, klare for innhøsting.
– Det tar sin tid, men det er verdt strevet. Det er litt av poenget med soppen jeg dyrker. Den skal slite litt i vaer og vind. De skal komme til på en naturlig måte. Den er litt knudrete å se på, men smaker fantastisk godt i all slags mat. Selv spiser vi det hver eneste dag, enten som tilbehør, eller bare frest i panna med litt salt og pepper. Vi blir bare sunnere og sunnere, ler soppeksperten.