Korttenkt om langreiste varer
Det virker som om innkjøpsavdelingen i vegdirektoratet er korttenkt om langreiste produkter, i forbindelse med ny E134 på strekningen Århus-Gvammen i Telemark. obben krever blant annet en mengde kumlokk. Den lokale storprodusenten ligger beleilig til, Ulefos Jernvaerk, bare noen kilometer unna. I stedet går ordren til produsent i Kina, en halv jordomseiling fra Norge!
JMan skulle kunne forsverge at noe så uhørt kan foregå. Men, joda, en Varden-reportasje viser at nettopp det er skjedd. Fagfolkenes begrunnelse er at man plikter å ta billigste anbud. Miljøhensyn er også inne i vilkårene. Men hvordan disse passer inn i en sak som denne virker ubegri-
KUMLOKK:
pelig – frakte uhyre tungt jerngods titusener av kilometer til prisen av en mengde drivstoff, når det ville greid seg med noen liter diesel på strekningen fra den lokale produsenten? Prismessig er det ingen stor forskjell mellom norsk og kinesisk gods, og ovenikjøpet lages de norske varene på en gunstigere måte miljømessig. Handelen med jerngodset belyser på en ubehagelig måte at viktigst er å følge rigorøst og stivbent byråkrati i EU/EØS, framfor å fatte avgjørelser med fornuft og forstand. Vi hører stadig om bisarre utslag av EU/EØS-regler, men denne affaeren må vel naerme seg et bunnpunkt? Trond Andersen