Mennesket skal aldri underkaste seg religiøs tvang og frykt fra religiøse ledere og maktpersoner.
Tone Fjellvik
Den 31. oktober er det 499 år siden Martin Luther (1483 - 1546) slo opp sine 95 teser mot avlat-misbruken på slottskirken i Wittenberg, dvs. stort jubileum neste år.
Takket vaere Luther og hans forgjenger Johan Hus, som ble brent på bålet hundre år tidligere, ble kirken befridd fra dens babylonske fangenskap (pavekirken) og ga oss dermed frihet i trosspørsmål. Forfallet i den katolske kirke var på denne tiden stort. Tiden var overmoden for reformasjon. Frelse utenfor kirken var utenkelig. Stilte man spørsmål eller var kritisk til de katolske dogmene, var man stemplet som kjetter, og mange ble brent på bålet av Inkvisisjonen, som var en kirkelig domsstol. Luther hadde heldigvis støtte av mektige menn, deriblant fyrst Fredrik den Vise (som ironisk nok eide kirkens største relikviesamling) og dette reddet ham fra å havne på bålet. Luther oversatte Bibelen til tysk, fra den hebraiske og greske grunnteksten og la dermed grunnlaget for det moderne tyske skriftspråk. Hans oversettelse var dessuten forbildet for bibeloversettelser til de andre europeiske språk. Før reformasjonen var det forbudt å lese Bibelen på sitt eget språk. Ytterst få snakket latin, da dette var et språk kun prester og de laerde forsto. På den måten ble den katolske kirke den eneste saliggjørende og hadde en enorm makt over menneskers religiøse liv. Luther brøt med dette; mennesket måtte lese Bibelen på sitt eget språk. Den kristne frihet virkeliggjøres ved troen, som gjør den kristne til alle tings herre og ingens trell, mens kjaerligheten gjør ham til Guds og alles tjener. Slik skaper troen og kjaerligheten en enhet av frihet og tjenester. Gode gjerninger gjør ikke et menneske fromt, men et fromt menneske gjør gode gjerninger. Protestantismen medvirket til skapelsen av den moderne verden. Den brøt den kirkelige kulturens makt; Luther mente det var likeverdig å arbeide som å gå i kloster - som på den tiden ble sett på som det ypperste et kristent menneske kunne gjøre. Den moderne folkeskoleundervisningen er også et barn av protestantismen. Reformasjonen sekulariserte undervisningsanstaltene og ga dermed rom for tanke-og ytringsfrihetens ideer og fremmet populariseringen av vitenskapen. Luther var forkjemper for «et kristent menneskets frihet» og var en av menneskehetens befriere fra tvang og tomme religiøse seremonier på latin, fra avlat og pavedømme. Det var saerlig studier av Romerbrevet som ga Luther det endelige lys i mørket; «Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror.» Gud er ikke bare en streng dommer, men også en tilgivende far. «Mennesket blir rettferdig overfor Gud, ikke ved gjerninger, men troen alene.» Troen er personlig; et personlig møte mellom den troende og Jesus Kristus. Mellommenn som pave, helgener og eller prest er ikke nødvendig for frelsen, som den katolske kirke hadde prediket. Hva kan Luther laere oss i dag? Først og fremst; mennesket skal aldri underkaste seg religiøs tvang og frykt fra religiøse ledere og maktpersoner. Heldigvis har den kristne kirke kommet langt på vei. De siste år har faktisk den katolske kirke kommet med innrømmelser, og Paven har offentlig bedt om unnskyldning for overgrep som har skjedd av kirkens menn. Dessverre ser vi i dag tydeligst overgrep blant nye trosretninger som har kommet til landet. Islam skiller seg klart ut i så måte og har en lang vei å gå når det gjelder kvinneundertrykkelse, hat mot homofile og personer som har forlatt islam. Moskeene står ofte for en kultur som strider mot vår vestlige, kristne-humanistiske laere. Kan vi snart håpe på en reformasjon innen det muslimske miljøet? Håper muslimene i så måte blir inspirert av 500-års jubileet neste år.