Vi som tar ett skritt av gangen

Joviale Bård Hoksrud har fått en fin presang. En skritteller som skal sørge for at han får en litt smalere midje. Nå er det jo slik at man ikke blir slankere av bare å eie en skritteller. Den må ha noen skritt den kan telle også. Undertegnede har latt seg inspirere av Hoksruds nye giv. Man gikk noen tusen skritt ned til sportsbutikken i Behakvartalet her i Porsgrunn, etter først å ha tatt en helt unødvendig omvei langs Lilleelva. Butikken er såpass stor at man trolig gikk noen hundre skritt før man fikk hentet måleren og lagt den på disken. Jeg måtte ha følge av en ansatt som skulle vise hvor dingsen lå. Så sånn sett ble det trim for både eldre og yngre. Heretter går jeg ikke et skritt uten at det telles, hvis vi ser bort fra dagens første spasertur fra senga til det lille avlukket. Man akter da ikke å bli fanatisk heller. Jeg tror egentlig skrittelleren juger så det renner av den. For eksempel påløp det flere skritt mens jeg satt «rolig» og så en fotballkamp. Sånn sett er det bevist at klaging på dårlig dømming, skudd over mål og andre beklagelige hendelser lurer tek- nologien. Dette er meget gode nyheter. Alt tyder på at de 10.000 daglige skritt er innenfor rekkevidde uten at man trenger å gå nevneverdig langt. Muligens legger jeg inn en liten omvei mellom sofaen og kaffemaskinen – eller vimer litt ekstra når det stunder mot påfyll av blåbaersaft fra kjøleskapet. I skrivende stund, og det er fortsatt tidlig på dagen, har jeg allerede klokket inn 420 skritt uten å ha gjort noe saerlig mer enn om morgener flest. Altså ganske lite. Det er som kjent viktig å komme tidlig i gang med trimmen, gjerne før den første brødskiva er ristet ferdig. Som nybakt skritteller-eier, kan jeg nå melde meg ut av treningssenteret. Det viser seg at man i årevis har trimmet langt mer enn det man har vaert klar over. Et stort framskritt for menneskeheten.