Nå er krutthuset fredet
Krutthuset på Fossum er det eneste bygget som står igjen fra Norges eldste jernverk, men har ikke vaert fredet før nå.
Det mest overraskende er kanskje at det unike, vesle huset ikke har vaert fredet før, men i slutten av september fattet Riksantikvaren fredingsvedtak: «Fredningen omfatter bygningens eksteriør o interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar,» skriver Riksantikvaren.
Verner jordet også
Fredingen omfatter også ca. ti dekar av jordet krutthuset står på. Vernemyndighetene mener nemlig det er viktig for den kulturhistoriske verdien at krutthuset får fortsette å ligge isolert og alene ute på den åpne sletta.
Huset ble brukt til å oppbevare krutt til gruvedriften i Fossum-området. På grunn av brann- og eksplosjonsfaren var det viktig at huset lå for seg selv, med god avstand til andre bygninger. Men selv om det blir forbudt å bygge noe i naerheten av det gamle krutthuset, skal fortsatt vaere lov å drive jordbruk.
– Vedtaket betyr at eierne ikke kan gjøre endringer på huset uten å søke, men de kan samtidig søke tilskudd til vedlikehold og slikt, sier rådgiver Susanne Wasa Hagen ved Telemark fylkeskommune.
Løvenskiold eier huset
Eierne av huset er Løvenskioldfamilien. De har ikke kommet med innvendinger mot fredingen. Krutthuset er den eneste bygningen som står igjen fra driften av gruvene og jernverket på Fossum.
Før kruttet kom ble gruvene drevet ved såkalt fyrsetting; altså at man fyrte opp bål som varmet opp fjellet og fikk det til å
Bygd på siste halvdel av 1700-tallet, og var i bruk som krutthus til 1867 da Fossum jernverk ble lagt ned.
Fossum jernverk er sannsynligvis det eldste jernverket i Norge. Driften startet i 1538.
Riksantikvaren fredet krutthuset i september 2016. sprekke. På 1760-tallet byttet man ut fyrsettingen med krutt. Det ga trolig enklere og mer effektiv gruvedrift, men kom dessuten som et resultat av mangel på ved.
Kruttet var i bruk til det ble avløst av dynamitt. Krutthuset skal ha blitt brukt som dynamittlager fra 1885 og en tid framover.
Huset er godt bevart og ser på mange måter likt ut som på 1700-tallet, men det ble gjort én stor endring rundt 1970: Huset
PYRAMIDETAK:
fikk mønetak med takstein istedenfor et pyramideformet tak som det opprinnelig hadde.
«Høy sjeldenhetsverdi»
Telemark fylkeskommune skriver at: «Krutthuset har en stor fortellerverdi og en høy sjeldenhetsverdi. Bygningen er et godt eksempel på en type krutthus som var vanlig i perioden fra 1750 og utover, men som det i dag er få igjen av på landsbasis. Med sin utforming og plassering illustrerer den tydelig funksjonen som krutthus. (...) sammen med fredede Glaserstollen og Breigangsgruvene forteller bygningen om den omfattende bergverksvirksomheten i Telemark og Norge fra 1500-tallet av.
Antikvar Gunnhild Randen opplyser at krutthuset er i god tilstand. Det er bygget av slaggstein fra gruvedriften.