Her vil ingen slutte
31 av de ansatte har vaert med siden starten, eller til pensjonsalder. Men selv da er det mange som fortsetter.
Ved EFD Induction i Skien er det nesten ingen som slutter.
Nesten alle som var med i de første årene jobber ennå i suksessbedriften, 35 år etter.
I tre bygninger ved vannet på Follestad ligger EFD Induction med 1.000 ansatte verden over. Den hevder å vaere verdensle- dende på sitt felt, men i hjembyen er det få som vet om selskapet som startet som Elva Induksjon for 35 år siden.
– Dette er hovedkontoret til en internasjonal bedrift som selger høyteknologiske produkter til minst 75 land, sier Truls Larsen, en av tre ingeniører som startet bedriften, som nå har 150 ansatte i Skien. En avdeling til National Electro i Porsgrunn ble overtatt. De mistet lokalene og flyttet i Skien, først til Ulefossveien, og siden flyttet de til Bølevegen.
I starten var det ni ansatte, og i løpet av de neste fem årene ble 27 personer til ansatt. Når selskapet til helgen skal feire 35 år og har gått igjennom arkivene, viser det seg at 31 av de 36 som var med i de fem første årene er fremdeles ansatt, eller så sto de i jobb til de gikk av med pensjon.
Norges mest lojale ansatte
– Det er sannsynligvis norgesrekord i lojale ansatte. I tillegg er det et ualminnelig høyt antall ansatte som var vaert med i over 20 år, sier Bjørn Petersen, dagens toppsjef i EFD Induction Group.
Mange fortsetter en tid også når pensjonsalderen er oppnådd. En av dem var salgssjef Thorleif Steinmoen.
– Jeg ble et år på «overtid», spøker Steinmoen om hvorfor han fortsatte til han fylte 68.
– Noe av det som har skapt det gode miljøet, er vi har følt at vi har stått sammen. Etter hver uke fikk alle en orientering om rikets tilstand. Etter gode salg har vi blitt møtt med kake, sier Steinmoen. Og det ble «plinget». I kantina er det to salgsbjeller, der det slås på den ene ved 100.000 og på den store ved millionsalg.
– Det har vaert et fantastisk selskap å jobbe i, synes Arnhild Dørnes, også hun pensjonist.
Ble møtt med skepsis
I dag er induksjonsvarme blitt så dagligdags at det til og med finnes i komfyren på mange kjøkken. Men til å begynne med var det ganske ukjent. Ingeniører, som ofte tror de kan alt som er å vite om teknikk, var skeptiske.
– Det nyttet ikke å fortelle det, vi måtte vise det, sier Kjell-Sverre Masterød. Utfordringen var å vise at en maskin til over hundre tusen kroner kunne gjøre varmejobben bedre enn god, gammeldags åpen flamme fra ei gassflaske til et par tusen kroner.
Det var bare en ting å gjøre: Å lempe induksjonsvarmerne i en kassevogn og legge ut på demonstrasjonsturne i Europa. – Vi fulgte kysten, forteller de. – Det nye med våre induksjonsvarmere var at de var så små, forteller Masterød, som er 70 år og fremdeles i 50 prosent jobb. – Før måtte det som skulle varmes, flyttes til induksjonsutstyret. Nå
kunne vi flytte maskinen til det som skulle varmes.
Oppdaget et marked
Verft etter verft nedover i Europa fikk besøk av en kassebil med en ingeniør fra Skien.
Skipsbyggerne lot seg overbevise. Mye av arbeidstiden besto i å rette plater. Deres maskin gjorde jobben på en brøkdel av tiden. Ifølge Truls Larsen ga det en reduksjon i arbeidstid på 70 prosent, i tillegg til å bruke mindre energi.
Kjøreturen fra København til Paris tok 11 timer, husker han. Som omreisende ambassadør for EFD Induction var han også med og startet mange avdelingskontor, som i Russland, India og Kina.
Masterød forteller at da de i 1982 åpnet kontor i Japan, var det for å laere hvordan høyteknologiske japanerne anvendte induksjon.
– Isteden fant vi et marked, for de brukte ikke induksjon den gangen, forteller Masterød.
I dag er det annerledes. Nå lages det ikke en nybil i verden, som ikke har en eller flere deler varmet med induksjonsutstyr fra EFD Induction.
Blant de 70 viktigste kundene er flere av verdens større industriforetak.
Det 95 prosent norskeide morselskapet har fabrikker i 20 land og omsetter for en milliard kroner. 96 prosent av det de 150 i Skien lager går til eksport.
Når bedriften i helgen feirer 35 år på Ibsenhuset, har fire av dem som fortsatt står i jobb, vaert med fra starten. 21 har vaert med siden de første fem årene. Og ti personer til av startgruppa sto i jobben helt til de gikk av med pensjon. – Folk slutter helst ikke? – Jo, noen. Men enkelte kom tilbake også. Så godt trivdes de her, svarer Thorleif Steinmoen.