Om å få regning for å hente penger i banken

Det er mye man må rydde opp i når ens naermeste går bort. Jeg husker rydding i klesskuffer, papirer og alle småting i den nordiske vasen på skjenken. Det som faktisk var deilig var å levere en baerepose full med medisiner til destruering på apoteket, etter min mor og far, da de begge var borte. Men så var det pengene, da ... En venninne dro i banken for å slette sin avdøde mors to kontoer. Arveoppgjøret var unnagjort, men siden hun er et ordentlig menneske ville hun gjerne gjøre det skikkelig. Det sto ei krone på den ene kontoen og fem kroner på den andre. Seks norske sølvkroner, altså. I gamle dager trakk man kølapp for å bli betjent av en av bankfunksjonaerene. Nå er det nesten ingen igjen av dem, og de få som sitter der har kanskje alt mulig annet enn bankkunder å tenke på. Vel, det gikk nesten en time før hun kom til disken og fikk framført sitt aerend, altså om det var mulig å slette de to kontoene, og få ut de seks gjenstående kronene. Som sagt seks sølvkroner skal en ikke bølle med, de skal behandles respektfullt. Min venninne har vaert kunde i banken i flere år, og damen bak disken kjente henne godt, men hun måtte selvsagt legitimere seg med alle kunstens regler. Så var det kronestykkene da ... Nei, de hadde jo ikke banken, for bankene har jo ikke penger lenger. Hun ble lovet at kontoene skulle slettes, og de seks kronene skulle overføres hennes konto. Nå venter hun i spenning. Ikke på pen- gene, men på størrelsen på gebyret. Er hun heldig lander det på 25 kroner, og da skylder hun jo bare 19 kroner ...