Her erre helse i hvert dansespark
Så lenge ingen daevvaer erre greit? Erru gaeren, ja!
Vi er mange som har erfart at ansatte ved Sykehuset Telemark kan sine fag innenfor sykehusets ulike vegger. Men at mange av de ansatte også har det i hode, bein og armer på en musikkgroovy revyscene er utvilsomt mindre kjent for allmennheten.
Musikalsk fyrverkeri
Ikke desto mindre stemmer også sistnevnte i fullt monn. Med Sykehusrevyen 2016 setter sykehusfolket solid standard for hva man kan få til når gode hoder, med gode ideer og ditto evner, samarbeider med proffer i revyog musikkfaget. Slikt blir det fort moro av. Og moro er det mengder av i «Så lenge ingen daevvaer erre greit».
På kjøreplanen står hele 31 numre fordelt på to akter. Det starter med et musikalsk fyrverkeri. Fortsettelsen er litt ujevn på tekstsiden før forestillingen for alvor tar fyr etter pause. Og når den store finalen er gjennomført, er vi blitt moret så det holder, samtidig som vi er dypt imponert. For fy flate, som denne gjengen fikser det.
Forestilling med timing og driv
Spillegleden er på plass fra første stund i det som er den ellevte Sykehusrevyen i rekken. Gjengen har holdt på med forberedelser i et halvt år. Det merkes. Presisjonen blant sceneaktørene er bunnsolid. Timingen i forestillingen framstår som tilnaermet klokkeren. Det går rett ut sagt som på skinner, til tross for at sykehusdirektør Bess Frøyshovs avgang for kort tid siden åpenbart har gitt revygjengen noen utfordringer på tampen. Dette merkes i liten grad sett fra salen. Imponerende er det også å lage et revysett der samtlige numre har sykehus forankret i tematikken. Jo da, det høyner nok opplevelsen for dem som kjenner de konkrete modellene som en del av karakterene er basert på. Men totalinntrykket for en tilnaermet utenforstående er ikke til å rokke. Sykehusrevyen 2016 treffer blinkskiva med solid kraft.
Helproft støtteapparat
Aller mest synes vi revygjengen imponerer i de mange sang- og dansenumrene. Det er som et overflødighetshorn fylt med musikkglede og -evne når gjengen tar felles sats. Og hvilken finale de også leverer. Herremin. Det er bare å applaudere stående.
Dette gjelder ikke minst også for regissør Lena Barth Aarstad, koreograf Jannicke Irwin Abrahamsen og musikalsk leder Espen Gjelstad Gundersen og hans glimrende band. Sammen får de sykehusartistene til å skinne. Og de skal skinne i fire nye, utsolgte forestillinger denne uka. Det er bare å glede seg – for publikum så vel som aktører.