Gir god julestemning
Jula skal vaere en rolig familietid. Stemning er nøkkelord, og det får du av denne filmen.
Det blir action når Snekker Andersens to eldste barn skal avsløre faren som julenisse natt til julaften og Andersen blir hengende opp ned i stua. Og det blir action når samme snekkeren på julaften ramler på ryggen på kjelken og farer nedover et bratt vinterlandskap.
Man blir rørt
Ellers er det en saktegående film, med positivt fortegn, som skal formidle stemningen av jul på Prøysens tid. Og ikke minst formidle gleden av å samle familien, og gleden av å gi og få. Sånn sett har filmskaperne lykkes. Man blir rørt av barnas forventninger og hver gang det går godt. Og det gjør det selvsagt.
Snekker Andersen ble glad i julenissen som 6-åring, det har ikke tapt seg siden. Han vil vaere julenisse for familien sin, og selv om ablegøyene har ført til at fru Andersen ikke vil ha nissebesøk denne julen, gir han seg i vei.
Hjem til julenissen
Men som kjent møtes snekkeren og den ekte julenissen i skogen, og de bestemmer seg for å bytte familie å besøke. Det betyr at vi får vaere med hjem til selveste nissen, som bor i et digert tre i skogen. Med kone og tre barn. Som Andersen. Snekkeren får spikke julegaver til nissefamilien og julenissen får gitt ønskepakker til snekkerens familie. Her blir det på nytt tumulter, når snekkerens barn igjen skal avsløre faren som utkledd nisse.
Mammaene kysser nissen
Julenisse Anders Baasmo Christiansen er fra Hamar og har Prøysens-dialekten inne. Han har laert opp de andre, og de har lagt seg på en tydelig og litt forfinet linje, for at alle i salen skal forstå hva som sies. Det er også morsomheter for de voksne i filmen. Sangen til slutt er «Jeg så mamma kysse nissen». Ellers er
MØTE I SKOGEN: VENTER OG VENTER:
musikken av Magnus Beite fra Kragerø, med fint munnspill av Sigmund Groven. Pluss noen Prøysens-melodier selvsagt.
Det er en feelgoodfilm. Slett ikke lytefri, men den har defini- tivt god familie- og julestemning i seg. Det får vaere det viktigste.
Jeg skal i hvert fall finne fram den lille, gamle skihopperen jeg lekte i snøen med. Der tror jeg mange vil kjenne seg igjen.