En skole på rett vei
For første gang gjør norske 15-åringer det bedre enn gjennomsnittet i den internasjonale skoleundersøkelsen PISA.
Dette kan laerere, rektorer og kommuner vaere stolte av. Tusenvis av laerere, rektorer, og hundrevis av kommuner og fylker legger ned en stor og viktig innsats for at barna våre skal laere mer. Den positive trenden er klar – det er jeg glad for å se. Så sier ikke resultatene fra internasjonale undersøkelser alt om norsk skole. De er noen av mange puslespillbiter som til sammen danner et bilde av skolen. For det er ikke så viktig nøyaktig hvilke plass Norge kommer på i rangeringene. Det viktige er hva vi kan laere av egne og andres resultater. Hvis elever i et land har god fremgang i et fag, kan det vaere nyttig å se om vi kan laere noe av dem. I tillegg til å måle grunnleggende ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag, er PISA også verdens største forskningsprosjekt om skolen. Det mener jeg er en selvfølge at vi skal vaere med på. Jo mer vi vet om skole, jo bedre forutsetninger har vi for å lage en skole der elevene trives enda bedre og får utvikle seg. For det er klart at skolen også handler om mye mer enn å lese, skrive og regne. Den handler om å skape, om å utforske – og om å tenke kritisk. Skolen handler om vennskap – og om å høre til. Men PISA viser noe av det som står helt sentralt i skolen, nemlig lesing, matematikk og naturfag. Oppgavene måler helt sentrale ferdigheter som elevene trenger i videre studier, jobb og i livet for øvrig. Jeg mener at en viktig årsak til den positive trenden vi nå ser, er innføringen av Kunnskapsløftet under Kristin Clement. Det endret debatten om norsk skole – til mer fokus på hva elevene faktisk laerer – og hvor viktig laereren og skoleledelsen er. Det er en stor styrke at vi har klart å holde fast på Kunnskapsløftet under regjeringer av ulik politisk farge. Noe av resultatet ser vi nå. Norge er blant de beste i OECD i lesing. Og vi er et av de landene som har hatt best fremgang i matematikk siden forrige PISA-undersøkelse. Det betyr selvfølgelig ikke at vi er i mål. Det er fortsatt utfordringer. For mange av guttene sliter i lesing, og selv om resultatene i matematikk og naturfag er noe bedre, så er det fortsatt langt igjen til vi fornøyd. Derfor må vi bygge videre på Kunnskapsløftet, og det vi vet virker. Vi skal fortsatt jobbe langsiktig og systematisk for å lage en skole hvor elevene laerer mer. Vi har lagt frem en ny realfagsstrategi – blant annet med en ekstra time i naturfag på barnetrinnet fra i høst. Vi må fortsette å se om vi kan øke timetallet ytterligere, også på ungdomstrinnet. Naturfag er ett av de aller minste fagene i grunnskolen – det er klart det betyr noe for hvor mye elevene sitter igjen med. Vi har innført krav om at laererne skal ha faglig
GODE NYHETER:
nylig. fordypning i norsk, engelsk og matematikk. Med 5000 laerere som tar videreutdanning i året vil det ganske raskt gjøre en forskjell. Vi har skjerpet kravet for å komme inn på laererutdanningen. Og fra neste år blir det ny masterutdanning for alle laerere. Vi har også fått bred støtte på Stortinget for en gjennomgang av skolens innhold. Vi skal slanke laereplanene for å gi mer rom til dybdelaering. Tidlig innsats vil bli den store satsingen for oss neste år. Vi må fange opp de som sliter med for eksempel lesing og regning raskt, slik at de kan få den hjelpen de trenger. Gjennom forliket om 2017-bud- sjettet er det lagt inn nye 460 mill. kroner til økt laerertetthet på 1.-4. trinn. Til sammen vil det dermed bli bevilget rundt 1,3 mrd. kroner til økt laerertetthet for de yngste elevene i 2017. Noe av det jeg har laert som kunnskapsminister er at det tar tid før resultater synes i skolen. Våre tiltak vil trolig ikke slå veldig sterkt ut på neste PISA-undersøkelse. Så tiltakene regjeringen setter inn nå, gjør vi ikke for å få en kortsiktig politisk gevinst. Vi gjør det for å få en langsiktig gevinst for elevene. Målet er at elevene skal laere mer. Tusenvis av laerere og rektorer rundt omkring i hele landet gjør en viktig innsats for å nå dette målet. Og resultatene i den siste PISA-undersøkelsen viser at vi er på rett vei. Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn. Hovedinnlegg Maks 4.000 tegn. Innlegg Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no