En nordlig trasé-variant

Meningsytringene, som bl.a. finner sted i Telemarks aviser i disse dager, om framtidig valg av en av de to nasjonale traseer for veiforbindelsen mellom øst og vest, er viktige bidrag for å få belyst en meget viktig sak. Både for nasjonen og for lokale forhold her i Telemark.

For meg står det som overtydelig at den eldgamle ferdselsvegen i Vest-Telemark, som i dag er en del av Haukelivegen (E 134), har gått ut på dato som del av en modernisert E 134. Den er alt for kupert og i tillegg også for lang. Om det ble slik at Telemark skulle hindre en ny parsell i å se dagens lys, tror jeg at konsekvensen av dette vil vaere at Haukeli faller bort som preferert hovedvei mellom vest og øst. Alternativet er, slik vegvesenet nå arbeider med, at den lange parsellen mellom Hjartdal og Haukeli rettes ut, både vertikalt og horisontalt. Det alternativet som for øyeblikket bearbeides, er i korte trekk at strekket mellom Svartdal og Grunge bru rettes helt ut. Bl.a. ved hjelp av tre lange tunneler – en fra Svartdalskrysset og fram til Åmotsdal omtrent ved Dyrland, så en under Stavsfjellet og til sist fra vest av Våmartveit og under Stavshovdnupen ned til Grunge bru. I alt ca 15 km i lange tunneler, av en total lengde på naer 50 km. Passasjen av Åmotsdal er tenkt lagt i høy bro over til Langlim/Gjevarvatn. Kortere går det ikke å få det, men et minus er at nedgangen til Grunge byr på et fall naer 150 høydemeter. Hvilket må tas igjen i motbakke vestover fra Haukeligrend til Vågslid. Ved en slik løsning er det etter mitt syn saerlig en betydelig svakhet å påpeke: det blir svaert vanskelig å få koplet Rv 36 til den nye hovedveien. Hvorved all person- og varetransport fra Grenland og fra kyststrekningen i Telemark/ Vestfold ikke får god nytte av den nye hovedåren. Dette kan derimot oppnås om tunnelen fra Svartdal forlenges med et par kilometer lenger vest og noe lavere, ut i Åmotsdal ved Fossheim. Rett sør av Åmotsdal kirke. For derfra å følge dalen vestover til Kvambekk, hvor tunnel slås fram til Lognvik. Her foreligger to alternativ for ruten til Våmartveitheia: enten tunnel under Vehuspartiet eller åpent langs Lognvikvatnets søndre strand. For eventuelt å unngå å bryte inn i det «jomfruelige» partiet over til Våmartveit ville den nordligere ruten forbi Rauland og videre langs Tokkestrandi vestover vaere en mulighet. Derved ville tapet av høyde unngås (slik som Grungealt. innebaerer). Den siste oppstigningen til Vågslid vil da gå i en knapt 5 km lang tunnel fra Venemodammen, og bare representere en stigning på 100 meter, i forhold til tilsvarende for Edland til Vågslid, med en stigning på naer 250 meter. Men det er, for det jeg vet, kanskje lite fristende med vinterkjøring langs et vaerhardt Tokke? Med en slik variant for alternativ nord, ligger en tilknytning mellom Rv 36 til den nye E 134 nede i Åmotsdal utmerket til rette for realisering. Uten at alternativ nord, etter min mening, taper kvalitet i forhold til vegmyndighetenes forslag. Selvsagt da medregnet en helt nødvendig utbedring av vegen fra Flatdal. Og ved passeringen av tettstedet i Åmotsdal med en kortere tunnel sør av selve bebyggelsen, synes dette alternativ for meg å vaere mer skånsomt enn Langlim/Gjevarvatn/ Drivarbekk passeringen.