Et heftig nyttårsforsett

Jeg har fått meg et temmelig heftig nyttårsforsett, jeg. For i 2017 vil jeg rett og slett bli en av Telemarks representanter på Stortinget. Intet mindre ..... !

Et nyttårsforsett noe utenom det vanlige - i alle fall i min vennegjeng. Et nyttårsforsett som mange nok hever brynet over eller rister på hodet av når de hører om det. Enten fordi det ikke frister eller fordi janteloven spiller inn. Eller fordi det nettopp virker litt vel urealistisk at jeg skal få det til. For det er absolutt det mest ambisiøse prosjektet jeg har satt i gang - mye mer ambisiøst en de fleste nye TV-prosjektene jeg har ledet oppigjennom i karrieren min i NRK.

Ogdere- jeg skal bli stortingsrepresentant. For jeg må det. For Telemarks skyld; et fylke som i det store og hele må regnes som «distrikt» i norsk sammenheng. Og for alle andre distrikter sin skyld. Og for Norges skyld. Fordi Norges spredte bosetning og bruk av hele landet der alle de naturgitte ressursene våre er, er et gode som mange andre land misunner oss. Og et gode som de fleste nordmenn enkelt ser verdien av. Selv de fleste av de som bor i en av de få storbyene våre. Men et gode som dessverre ikke alle like enkelt skjønner at dør hen om vi ikke aktivt jobber for at det skal beholdes. Slik Senterpartiet gjør. Hver dag.

Og jeg er Senterpartist. Og partiets 1. kandidat på stortingsvalglista i Telemark. Og mer enn kanskje noen gang før trenger Norge at mitt parti får makt og kan stoppe alle regjeringens sentraliseringsreformer og deres kutt i insentiver for å skape utvikling og arbeidsplasser andre steder enn der de «o store markedskreftene» finner det enklest å skape profitt.

Regjeringspartienes ideologi og tiltak rammer Telemark. Et fylke som i sin geografi og med sin industrihistorie trenger en helt annen politikk enn den som nå føres for at aktiviteten skal opprettholdes og aller helst utvikles i alle fylkets 18 kommuner.

Så når Senterpartiet kommer i posisjon så skal vi rett og slett kjapt endre reformer som Høyre/ Frp-regjeringen nå gjennomfører for å «straffe» alle de kommunene som ikke lar seg blende av påståtte stordriftsfordeler i kommunereformen, eller for å «smøre» de som tror på propagandaen om at «også i Norge må vi bare godta en storstilt urbanisering». Så det nye inntektssystemet til regjeringen som ødelegger vekstmulighetene til en rekke kommuner, skal vi endre.

Og vi skal få en bedre gründerkultur rundt om ved at kommuner og fylkeskommuner gis betydelig mer å rutte med til å støtte naeringsetablering enn nå. Vi vil bla. gi mer penger enn regjeringen gir til Innovasjon Norge og til kommunale naeringsfond, og naermest doble potten på de regionale utviklingsmidlene som fylkeskommunene har til rådighet. Også regionale forskingsfond kommer vi til å styrke.

En ny regjering med Sp må ellers raskt få en offentlig utredning om hvordan fordelingen av offentlige kompetansearbeidsplasser påvirker regionale ulikheter. Og gå gjennom hvilke statlige institusjoner og arbeidsplasser som kan lokaliseres utenfor storbyområdene for så å flytte disse ut. Da snakker vi flere tusen. Noe som også er bra for presset i storbyene, da disse områdene jo har fått mange ekstra utfordringene å hanskes med pga. all sentraliseringen.

Disse grepene er forøvrig bare noen av alle de grepene Senterpartiet for tiden jobber med i utarbeidelsen av ny distriktsmelding. Og jeg klør etter å få satt dem ut i livet. For det haster faktisk å få på plass en gangbar distriktspolitikk igjen. Og skal jeg få bidratt må jeg altså helst få gjennomført nyttårsforsettet mitt.

Heldigvis begynner det å gå opp for folk at mitt parti er garantisten for aktiv jobbing for å ta hele Norge i bruk med tjenester naer folk i hele landet. Og folk ser hvilket parti som jobber mest aktivt mot nedleggelse av lokalsykehus, politistasjoner, lensmannsog NAV-kontor. Så det er så absolutt muligheter for at jeg får gjennomført nyttårsforsettet mitt. Det er et heftig et, ja. Men det er det eneste jeg har i år. Og jeg pleier å gjennomføre.