«I Jesu fotspor...»
I Varden av 22.12.-16 har Helge Fredriksen et innlegg under overskriften « I Jesu fotspor i Betlehem» der han beskriver sine opplevelser fra en reise ved et besøk i Betlehem.
Innlegget er en fortsettelse av et tilsvarende i samme avis av 06.12. som jeg kommenterte den 15.12. og hvor jeg mente at ved å legge skylden på Israel i forbindelse med hindringer ved passering av muren gjennom checkpointene blir som å «rette baker for smed». Sikkerhetsgjerde med tilsvarende checkpoint er satt opp for å hindre palestinaarabiske terrorister å komme inn i Israel for å sprenge skoler, barnehager, kinoer m.v. og steder hvor store folkemengder samles i luften. Tiltakene er helt nødvendige for å beskytte sivilbefolkningen og ikke for å plage noen. Terroren har dermed gått ned med om lag 95 prosent. Påstanden om at Vestbredden (les Judea og Samaria) etter Folkeretten tilhører palestinerne må skyldes mangelfull historiekunnskap. Gjeldende folkerett ble fattet med grunnlag i Balfourdeklarasjonen av 1917, vedtatt i San Remo 1920 og tatt inn i Folkeforbundet 1922. Der ble områdene dagens Israel, Vestbredden, Gaza og Jerusalem tiltenkt som nasjonalhjem for jødene. Artikkel 80 i FNcharteret som avløste Folkeforbundet i 1946 spesifiserer at alle rettigheter gitt til hvilket som helst folk tidligere skal opprettholdes og beskyttes av nasjonene. Når det gjelder okkupasjonen er den ikke ulovlig, men Israel har både rett og plikt til å administrere Vestbredden til det er inngått fredsavtale mellom partene. Det var Israel som ble angrepet av nabostatene som hadde til hensikt å utrydde jødene og overta landet. Problemet er at motparten aldri har, eller vil, akseptere en selvstendig jødisk stat i området. Dette er grundig dokumentert. Palestinaaraberne takket nei til FNs delingsforslag av nov. 1947 mens jødene takket ja og opprettet staten Israel. Dersom palestinaaraberne hadde akseptert delingsforslaget hadde det vaert to stater i området i dag. I stedet valgte de å ville utslette den nyopprettede jødiske staten 15. mai 1948 ved å angripe den. Det samme har de forsøkt fem ganger. Når det gjelder guddommen så tilber vi Abraham, Isak og Jakobs Gud og hans enbårne sønn Jesus Kristus, som led korsets død for menneskehetens synder og oppsto til vår rettferdiggjørelse. Ved å ta i mot Ham i tro renser han oss fra all synd og gir oss frelse. På profeten Muhammeds tid var det i Arabia om lag 365 guder. Ved en «åpenbaring» hevdet Muhammed at måneguden Allah var Gud. Alle andre ble avskrevet. Allah har ingen sønn, men døtre. Muhammed benekter at Jesus er Guds sønn, men en profet og at Jesus ikke ble korsfestet. Israels Gud og Allah kan dermed ikke vaere samme person. Varden har bare kapasitet til å motta debattinnlegg på e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere innlegg. Alle innlegg må undertegnes med fullt navn. Hovedinnlegg Maks 4.000 tegn. Innlegg Maks 2.000 tegn. Innlegg sendes til debatt@varden.no