– Alvorlige mangler ved Forsvarets fregatter
Det er så store svakheter ved Forsvarets fem fregatter at de ikke har den operative evnen som Stortinget har forutsatt, fastslår Riksrevisjonen.
SVEKKET OPERATIV EVNE:
– Dette er alvorlig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss, som tirsdag overleverte en undersøkelse av fregattvåpenets operative evne til Stortinget.
Han omtaler forholdene som «svaert kritikkverdige».
I rapporten slår Riksrevisjonen fast at det er store mangler ved både fartøyenes tekniske tilstand, tilgang til reservedeler, samt opplaering av personell og bemanning.
I tillegg er det stort etterslep i vedlikeholdet. Situasjonen varierer, men det er svakheter ved alle fartøyene, ifølge Riksrevisjonen.
Hovedårsaken er at fregattene trenger jevnlig overhaling, mens tilgangen på reservedeler er utilstrekkelig. Derfor pågår det en utstrakt «kannibalisering», det vil si at deler plukkes fra ett fartøy for å brukes på et annet.
– Det viser at systemet ikke fungerer, sier Foss.
Ryggrad
De fem fregattene i Nansen-klassen ble kjøpt inn mellom 2006 og 2011 for 19 milliarder kroner og regnes som ryggraden i Sjøforsvaret. Ifølge planen skulle tre fartøy hele tiden vaere operative, mens ett skulle brukes til opplaering og ett til vedlikehold.
Den planen er ikke blitt fulgt, fastslår Riksrevisjonen, som samtidig beskriver mangelen på våpensystemer som det største problemet. Fregattene skulle nemlig også vaere utrustet med NH90-helikoptre, som skulle vaere et viktig våpen mot ubåter. Men disse vil først vaere på plass på fartøyene ved utgangen av 2021, mer enn 10 år forsinket.
– Dette innebaerer at fartøyene i en stor del av sin levetid vil vaere uten en av sine viktigste kapasiteter, sa avdelingsdirektør Thor Haakon Knudsen da han tirsdag presenterte rapporten.
Rapporten om manglene ved Sjøforsvarets fem fregatter ble først sendt til Stortinget i juni i fjor, men mange av de folkevalgte fikk ikke se den fordi innholdet var hemmeligstemplet. Riksrevisjonen ble bedt om å vurdere avgradering, og offentliggjorde tirsdag et avgradert sammendrag i samarbeid med Forsvarsdepartementet.
Lygger ved kai
Flere medier har de siste årene rapportert at fregattene, som kostet Forsvaret over 20 milliarder kroner, har manglet reservedeler og mannskap, og at de derfor er blitt liggende ved kai. Blant annet hentet TV 2 inn tall som viste at fregattene bare hadde 274 seilingsdøgn i 2015, mot 327 året før.
– Poenget med fartøyene er å seile, ikke å ligge i havn, kommenterer Foss.
Kritiserer departementet
Poenget med fartøyene er å seile, ikke å ligge i havn.
I tillegg har svekket kapasitet og kompetanse i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) medført at gjen a nskaff el ser og reparasjoner tar lengre tid, ifølge Riksrevisjonen, som legger ansvaret på Forsvarsdepartementet.
– Forsvarsdepartementet har etter vårt syn ikke sikret tilstrekkelig balanse mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser, sier Foss.
Riksrevisjonen mener også det er en vesentlig svakhet at Forsvaret og departementet ikke har samme begrepsbruk om operativ evne. I tillegg har Forsvarsdepartementet og Forsvarssjefen ulike forklaringer på hvorfor den alvorlige situasjonen har oppstått.
– Det er en utfordring, men begge har ansvar for å bedre situasjonen, slår Riksrevisjonen fast.
Per-Kristian Foss,