God melding til skogen
LANDBRUK:
Stortinget handsama skogmeldinga 31. januar. Regjeringas opprinnlege melding gav ei god omtale av naeringa, men var lite konkret på tiltak. Stortingets handsaming inneber at det blir sett tydelege mål og at regjeringa får tidsfristar for å gjennomføre viktige tiltak. Det er godt nytt for alle som er opptatt av klima, baerekraft og verdiskaping.
SGamal, urørt skog Ut frå eit Regjeringa har hatt Stortinget ber regjeringa Stortinget understrekar behovet forsking- og utvikling, utvikling av nye marknader og behovet for kapital. Det er rett og slett stor vilje i Stortinget for å få til ei skikkelig satsing på skog!
for kapital til å reisen y industri, etablere nye produksjonsanlegg og gjennomføre større investeringar i eksisterande industri. Komiteen slår fast at «etableringen av Fornybar AS må bidra til å sikre kapital til slike investeringer». Med ei slik innretning kan Fornybar AS bli eit effektivt vir kemiddel, både for å få ned kl i mag ass utsle ppa, men og for å få etablert ny skogbasert industri i Norge. Stortinget peikar også tortinget anerkjenner naeringa sitt miljøarbeid. Det har blitt betydeleg meir gamal skog, meir død ved og fleire store tre i løpet av dei siste 20 åra. Det biologiske mangfaldet i skogen aukar. Skogeigerane har over tid jobba hardt for betre miljøpraksis i skogen, og det er viktig for oss at resultata blir verdsett.
på naeringas eigen evne til å reise kapital. Historisk har norske skogeigerar spilt ei viktig rolle i å utvikle skogindustri. Skog ei g ar forbundet har jobba ei god stund for ei ordning som kan stimulereskog ei g er ar til å investere i foredling. D eter derfor gledelegat ein samla komité følgjer opp regjering serk la e ringa o må etablere eie i ga skattekredittordningforsk og ei g er ar som vil investere i industriutvikling. D ete reit gjennom b rot! I sum er
Det er derfor gledeleg at ein samla komité følg j er opp regjering serk la e ringa o må etablere eie i gas kattekredittordning for skogeigerar som vil investere i industriutvikling. D ete reit g jennombrot!
ei systematisk satsing på å betre infrastruktur som er viktig for naeringa. Stortinget støtter dette, men ønskjer et enda høgare tempo. Konkret foreslår ein mellom anna ei prøveordning med tømmervogntog på 74-tonn. I tillegg støttar Stortinget at eit eige program for å fjerne flaskehalsar for å kunne køyre effektive og miljøvennlige vogntog på fylkesvegane, bør gjennomførast tidleg i NTP-perioden.
kan vere bra for det biologiske mangfaldet, men mindre bra for evna til CO2-binding og produksjon av fornybare materiale. Dette dilemmaet peika r naeri ng skomit een på. Skogen kan gje samfunnet ei rekkje klimatiltak med låg kostnad. Alle partia utanom SV trekker fram at tettare planting, planting på nye areal, skogplanteforedling og auka bruk av gjødsling er tiltak som vil føre til auka CO2-opptak. Samtidig styrkjer det råstoffgrunnlaget for ny industri.
meldinga «Verdier i vekst - konkurransedyktig skog- og trenaering» saman med tillegga frå Stortinget eit godt grunnlag. Vi ser konturane av ein samla strategi som kan skape utvikling og vekst for naeringa, og grunnlag for auka verdiskaping og velferd for samfunnet.
utarbeide ein strategi som stimulerar etterspørselen etter grøne trebaserte produkt. Eit felt er målretta utvikling av heimemarknaden for å stimulere ny og eksisterande industri i Norge. Dette er i tråd med råda frå regjeringa sitt ekspertutval for grønn konkurransekraft. Til dømes ligg det store moglegheitar i å utvikle kompetanse og indust riar beids plas sar knytt til produksjon av biodrivstoff og au ka bruk av tre i bygg. Det er viktig
at styresmaktene følgjer opp og konkretiserar, og at vi frå naeringa tar vårt ansvar – slik at skognaeringa verkeleg blir strategisk viktig for Norge igjen.
verd iska ping sperspek tiv er innstillinga også god. Ein slår fast at skog- og trenaeringa er «ei strategisk viktig naering for Norge», og komiteen ser samla på alle dei viktige områda knytt til infrastruktur, utdanning,