Tuddal - en skidestinasjon?

HJARTDAL:

Det har dessverre vaert kranglet mye de siste par årene om skiløypene i Tuddal. Men hvordan ønsker Hjartdal kommune selv å framstå og å utvikle seg?

HI dag har Omn a e ring s grunnlaget Etter all kranglingen Det pågår storstilt I senere tid Saken handler står Lages det handlingsplaner «Inngrepsløyve...» omfatter «turstier» (Friluftsloven, § 35). Vurderingene fra administrasjonen

skal vi ikke referere her – sakspapirene er tilgjengelige for den som ønsker. I denne vurderingen bryter man opp saken i en rekke mindre, adskilte deler, uten å se tilstrekkelig på helheten. va gjøres for å koble visjoner med realiteter og handling? Hvordan ønsker innbyggerne selv å bruke sine knapt 800 kvadratkilometer? Trekker man lasset i fellesskap? Har skiløyper primaert en transportfunksjon, eller er de noe mer? Innstillingen Det framheves i Det er mulig Det er denne En vinter- Derfor fra For oss brukere eller ønsker Hvilke råd skal vi administrasjonen

konkluderer med at løypa «rundt Sjåvann» ikke oppfyller samme kravet til transport (som et mindre lukrativt alternativ) og at «løypas funksjon... er avgrensa.» samt «Løypa har meir funksjon som rek r easjonslø y pe enn som samankopling.»

kommunestyret til behandling «Inngrepsløyve for fremføring av skiløyper – Tuddal». Vi som bruker fjellet, har snart gitt opp.

er det vel først og fremst rekreasjon som er interessant? På sikt kanskje også bygging av samspill «by og land».

for dette – eller overlates strategien til enkeltpersoners initiativ?

tallene er slik, men for oss som naturlig sogner til denne delen av fjellet, er denne løypa langt viktigere – i tillegg til å utgjøre en prosentmessig mye større del.

de siste par årene og med harde utfall, ser det ut til at mye av fjellet skal ligge urørt. Dette er helt legitimt – men da bør man stå oppreist og si det. Slik det er idag, snakker kommunen med to tunger.

delen som er det flotteste partiet av oppkjørte løyper! Det er andre deler som – bl.a. av hensyn til sikkerhet – ikke kjøres opp før på ettervinteren, så i tillegg er det også blant de trygge områdene over tregrensa. Svaert mye av det øvrige ligger nemlig under.

(300 mill.) utbygging av vann og kloakk i de øvre hytteområdene, og man er avhengige av stor grad av tilkobling fra eksisterende hytter, men også fra nye, for å få regnestykket til å gå ihop. Samtidig har kommunen brukt årevis på å få på plass en sti- og løypeplan.

påske-ferie uten minst en runde rundt ved Sjåvann er for meg personlig ingen ordentlig skiferie i Tuddal. Denne løypa kunne Tuddal vaert stolt av.

har det skåret seg fullstendig mellom noen grunneiere og de som ønsker framføring av løyper – vel og merke i eksisterende traséer. Først i senere tid vises tegn til å vurdere politisk og administrativt ansvar, i stedet for å dytte løypelag og hytteturister foran seg.

at bygda virkelig skal spørre seg selv hvor de ønsker å gå. For noen av oss er det fortsatt mulig å satse helt andre steder; vi forventer uansett ikke å få igjen verdiene vi har lagt ned – det var ikke derfor vi kom hit.

om å bruke makt med grunnlag i lovverket og av hensyn til fellesskapets interesser. Det er en rekke forutsetninger som skal vurderes for å gå til et slikt inngrep, men det er utvetydig at loven vi gi til andre? det på hjemmesiden at «naeringslivet i kommunen er knytt til landbruk, turisme og han dver ksten es ter.» Med over 1.000 hytter er vel sistnevnte mye knyttet til punkt to på lista.

oppsummeringen at de omstridte delene utgjør mindre enn 3 prosent av løypenettet i kommunen.