Saerlig innen yrkesfagene vil det bli stor mangel på arbeidskraft.

Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark

Nå kommer endringene brått, slik man for eksempel har sett i oljerelatert virksomhet hvor ringvirkningene mer eller mindre spredte seg til hele landet. I Telemark har det tidligere vaert relativt enkelt å skaffe seg arbeid uten formell utdannelse, da saerlig i industrien. Det var alltid behov for ekstra hender. De siste tiårene har det imidlertid foregått en betydelig endring av arbeidsmarkedet. Bransjer og naeringer har blitt effektivisert og spisset for å kunne konkurrere på det internasjonale markedet.

Hva møter nye arbeidstakere? Telemark har tradisjonelt vaert et fylke med lavere utdannelsesnivå enn resten av landet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at flere i Telemark har grunnskole og videregående skole som høyest fullførte utdannelse enn i landet for øvrig. Samtidig er det på landsbasis rundt 31 prosent som har høyere utdannelse fra høyskole eller universitet, mens det i Telemark er rundt 25 prosent som har høyere utdannelse av kort eller lang varighet.

Ungdom som ikke har fullført videregående utdannelse møter et arbeidsliv som i stadig mindre grad har behov for dem. NAVs bedriftsundersøkelse i Telemark viser at kun fem prosent av bedriftene ikke vurderer det som viktig med formell utdannelse ved nyansettelser. Dette betyr at det er et relativ smalt arbeidsmarked for personer uten arbeidserfaring og formell utdannelse i Telemark.

På landsbasis var to av tre arbeidstakere ufaglaerte i 1972, mens i dag er det kun én av fem. Andelen vil falle ytterligere fremover. Forskning viser at tilbudet av arbeidskraft uten fullført videregående opplaering er økende samtidig som etterspørselen er fallende. Det er stor konkurranse om de ufaglaerte jobbene, og mange unge uten arbeidserfaring og formell kompetanse kommer aldri inn på arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandringen har gitt viktige og nødvendige tilskudd til den økonomiske veksten i Norge, men den fører også til at det blir større konkurranse om jobbene.

OECD-rapporter viser at altfor mange unge blir rekruttert til trygd i Norge fordi de ikke har nødvendige grunnleggende ferdigheter og derfor ikke klarer å fullføre videregående opplaering. Voksne i Norge som ikke kan lese, skrive eller har nok grunnleggende ferdigheter i matematikk, er overrepresentert i alle NAVs statistikker.

Raskere omstillingstakt. Som følge av globalisering, teknologisk utvikling, internasjonal politikk og endrete rammebetingelser, forventes det at omstillingene i arbeidslivet vil skje raskere og i større omfang enn tidligere. Arbeidstakere må trolig skifte jobb og oppdatere kompetansen sin oftere enn før. Selv om det i dag virker urealistisk med et arbeidsmarked hvor det ikke er behov for menneskelig arbeidskraft, ser man både på verdensbasis og i Norge at den moderne teknologien

har endret arbeidsmarkedet til et vitenssamfunn hvor arbeidsmarkedet i større grad etterspør formell kompetanse.

Flere av dagens arbeidsplasser vil i løpet av de naermeste tiårene forsvinne eller bli erstattet av nye. Den teknologiske utviklingen vil skape nye muligheter, men også skape et arbeidsmarked som krever arbeidstakere med utdannelse som er innovative og tenker nytt. Man kan komme til å oppleve perioder med økt strukturarbeidsledighet, og det er risiko for at flere blir varige stønadsmottakere.

Utfordrende forhold. Arbeidsmarkedet blir mer delt. NAV venter lav arbeidsledighet blant høyt utdannende og yrkesfagutdannede. Saerlig innen yrkesfagene vil det bli stor mangel på arbeidskraft. 3 av 10 fullfører ikke videregående skole, og ufaglaert ungdom og innvandrere med lite skolegang vil bli saerlig utsatt på arbeidsmarkedet.

Det ventes økt vekst framover. De viktigste årsakene er vekst i framvoksende økonomier, teknologisk utvikling og fortsatt globalisering. Utviklingen i Europa og USA er spesielt viktig for Norge ettersom dette er våre viktigste handelspartnere. En situasjon med økt internasjonal uro - politisk og sikkerhetsmessig - kan føre til økt proteksjonisme, mindre handel og lavere vekst.

I Norge ventes størst vekst fram mot 2030 i byggeog anleggsnaeringen og tjenesteytende naeringer. Sysselsettingen i petroleumsnaeringen ventes å falle. Omstillingen fra olje- og gassvirksomhet til andre naeringer vil trolig gi store regionale forskjeller i arbeidsmarkedet.

Ny teknologi vil gi nye muligheter, samtidig vil den endre etterspørselen etter kompetanse og arbeidskraft. Introduksjonen av ny teknologi går hurtigere, og dette vil trolig kreve at arbeidstakere oftere må skifte jobb og oppdatere kompetansen sin. De neste 20 årene kan så mange som én av tre jobber i Norge bli automatisert. Lavtlønns- og lavkompetanseyrker er mest utsatt, men mange oppgaver som utføres av høyt utdannet arbeidskraft vil også bli berørt.

Mangelyrker. Naermere tre av ti fullfører ikke videregående skole, og nesten halvparten av alle som tar yrkesfag fullfører ikke studiet. Samtidig forventes størst mangel på arbeidskraft fram mot 2030 blant personer med yrkesfaglig utdanning. Mangelen vil bli saerlig sterk for helsefagarbeidere.

Telemark må ruste seg for fremtiden – og da blir bred satsing på økt kompetanse i befolkningen avgjørende.

ILLUSTRASJONSFOTO: THOMAS BRUN, NTB SCANPIX VIKTIG Å FULLFØRE: Det er viktigere enn noen gang at de umge fullfører videregående skole for å komme inn i dagens og fremtidens arbeidsmarked.