Kaffe latte og grevlinger

Folk på bygda skjeller for tiden ut folk som drikke kaffe latte, eller caffè latte om du vil. Det hevdes at personer som sitter i byen og drikker den slags kaffe ikke kan ane hvordan det er å ha en ulv ulende i bakhagen. I inntil flere avisoppslag er kaffe latte-drankerne på Oslo vest eller Porsgrunn nord blitt symbolet på folk som ikke ser faren i en gråbein med appetitt på pinnekjøtt og hunder. Det har de jo rett i. Vi som bor i byen har nok med å bekymre oss for ølhunder og svaner med hissig temperament. Dessuten har vi munnen full av såkalt jålekaffe. Ikke for å ødelegge hele denne historien eller knuse myter, men undertegnede avstår fra kaffe latte på kafé, til tross for at man med jevne mellomrom krever at ulven må få leve. Sånn er det når man kommer fra bygda. Der drakk vi derimot kaffe med melk i. Det var først da kalenderen viste rundt 1998 at jeg første gang fant ut at det var noe som het kaffe latte. Hadde jeg gått i ranselen og funnet fram de gamle bøkene fra språklinja, kunne jeg også ha tolket meg fram til at latte betyr melk. Sånn sett er vi fra bygda mer oppdatert på jålekaffe enn det vi strengt tatt liker å tro. For å overdrive litt, kan man si at vi har fått det inn med morsmelka. For å overdrive enda mer, kan man si at vi tok med oss kaffekoppen inn til kua og dro litt i den ene spenen for å fullføre verket. Det eneste vi manglet litt lenger sør og vest i landet, var ulver. Rev er ikke like farlig hvis du da ikke er en slags høne. Jeg hadde også en noe anstrengt tone til et par grevlinger som tok seg til rette i et skogholt. Men vi lot dem da vaere i fred, og kunne til og med tilby litt ekstra god servering, dog ikke kaffe med melk. Jeg tror nok at grevlinger som får mat er blidere og langt mindre angstbiterske. På en god dag kan grevlinger både vaere hyggelige og omgjengelige og langt bedre enn det ryktet vil ha det til. Ikke ulikt ulven, altså.