Hvorfor skal ikke alle med?
KrF vil øke laerertettheten i hele grunnskolen, og mest på barnetrinnet. Dette skal, i motsetning til ordningen Arbeiderpartiet legger opp til i sitt programutkast, gjelde uansett hvor man bor, og uansett hvilken skole man tilhører.
Arbeiderpartiet skriver i sitt programutkast «Alle skal med» at de vil «innføre en norm på kommunenivå for laerertetthet for de yngste elevene». Dette er et bemerkelsesverdig dårlig forslag.
En slik utforming av en laerertetthetsnorm vil garantert føre til at ressurser fra 5-10 trinn overføres til småbarns-trinnet, for å oppfylle lovkravet. Det er viktig å styrke barnetrinnet, men det må gjøres uten å svekke mellom- og ungdomstrinnet.
I de fleste kommuner vil det vaere store og små skoler, med ulikt antall elever per laerer. Derfor må en norm regnes ut på skolenivå. Laerere er skolens viktigste ressurs. Dette bør elever få bedre tilgang til, uansett hvor i landet de bor og uansett hvilken skole i en kommune de tilhører.
KrF har fremmet et forslag om en norm for laerertetthet på skolenivå, og sikter mot maksimalt 20 elever per laerer i 5-7 klasse og maksimalt 15 elever per laerer i 1-4 klasse.
Dette vil gi laerere mer tid til å se og hjelpe hver enkelt elev, ikke minst blant de yngste elevene. Solid forskning viser at dette vil styrke skolen, og ikke minst vaere viktig for faglig svake elever, elever med utenlandsk opprinnelse og elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. De samme elevgruppene som er overrepresentert både når det gjelder spesialundervisning og i frafallsstatistikken.
Dersom Ap virkelig ønsker at «Alle skal med», burde det vaert naturlig å støtte KrFs modell, som også Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget i grunnskolen har stilt seg bak.