Gru-gleder seg til å jobbe med bibliotek
Gunn Marit Christenson går inn i rollen som prosjektleder for det nye Ibsenbiblioteket med litt skrekk, men mest fryd.
PORSGRUNN
– Du finner ikke et mer spennende prosjekt i Telemark enn dette, sier Gunn Marit Christenson om prosjektet Skien kommune ansette henne til å lede de tre neste årene: Å planlegge det nye Ibsen- bibliotek og besøkssenteret i Skien sentrum.
Hun leder hovedprosjektet som skal vaere fullført i 2020, og er samtidig den som samler trådene fra de fire delprosjektene som allerede er i gang – lokalisering, borgerservice og Ibsenbibliotek og besøkssenter.
Vil ha innspill
Christenson begynner for fullt 1. april, men har siden begynnelsen av februar vaert i en overgangsfase mellom prosjektlederstillingen i Feste landskap/ arkitektur i Porsgrunn og den nye jobben. Tiden har hun blant annet brukt på å legge en detaaljert framdriftsplan for 2017.
Christenson er opptatt av at prosessen skal vaere åpen, og kommer til å invitere befolkningen til flere åpne treff på biblioteket, og på nett, hvor folk skal få stille spørsmål og komme med innspill de kommende månedene.
– Vi vil gjerne høre hva folk ønsker seg, sier hun.
Høy kvalitet, lav terskel
I snart 20 år har Christenson drevet med prosjektarbeid. Det innebaerer at hun har en hel haug av spennende oppgaver bak seg, blant annet som prosjektleder i kulturavdelingen til Skien kommune, styreleder i Porsgrunn kunstforening, markedsfører for Teater Ibsen og gründer i kulturbedriften Springer utvikling. Felles for prosjektene hennes er at de involverer kultur, identitet og økonomi.
– I den nye jobben ser jeg fram til å trekke det jeg har laert hittil inn i et så stort og ambisiøst prosjekt som Ibsenbiblioteket er, sier hun. Hun beskriver prosjektet som spenstig med internasjonale tråder.
– Det skal ha høy kvalitet og lav terskel, og vaere et sted som folk kommer for å besøke – både lokalt og fra inn- og utland. Samtidig må vi bygge og skape innhold for framtida. Å bygge et nytt bibliotek er jo gjerne noe man gjør en gang i hundreåret, sier hun, og medgir at det er med skrekkblandet fryd hun går inn i dette.
Dialekten som forsvant
Christenson vokste opp i Edland i Vinje, men det er det ikke lett å fange opp sånn uten videre. Den karakteristiske dialekten er nemlig borte etter 30 år i Grenland.
– Jeg pleier å si at jeg er tospråklig. Jeg flytta til Skien som 15-åring tidlig på 80-tallet, og da var det ikke så populaert med dialekt. Det enkleste var å legge om til bokmål, sier hun, men legger til at vinjedialekten ligger der hvis hun konsentrer seg.
Interessen for scenekunst, som blant annet har ført henne inn i prosjektet med Teater Ibsen, Grenland friteater og ulike spel i Telemark, oppsto i slutten tenåra.
– Jeg har alltid vaert glad i å utforske, og kunsten åpnet et område som både var kritisk og nyskapende på en måte som tiltalte meg veldig, sier hun.
48-åringen har også hatt en aldri så liten tur innom politikken og Miljøpartiet de grønne, men har konkludert med at det ikke var for henne.
– Jeg er, og har alltid vaert, en samfunnsengasjert person, men har landet på at det å jobbe faglig og prosjektorientert er det som passer meg best.
Økologisk
De som begynte å lese denne artikkelen med faktarammen først, bet seg kanskje merke i at litteraturen Christenson har lest i det siste ikke akkurat befinner seg på bestselgerlisten hos bokhandleren. Det har sin naturlige forklaring i at hun har en lidenskapelig interesse for dyrking av økologisk mat, og akkurat nå er i ferd med å forberede seg til våronna til Porsgrunn andelsgård.
Christenson er en av initiativtakerne til det som tidligere het Osebakken andelsgård, som nå går inn i sin første sesong på Eidanger prestegård.
– Rundt 2010 vokste det fram et sterkere engasjement for å tenke baerekraftig, og jeg ble også opptatt av ren mat i et helseperspektiv, forteller hun, og opplyser at hun på dette tidspunktet supplerte økono-
«Det er det naermeste man kommer å vaere bonde, uten å vaere det»