Prorektor Kristian Bogens glade dag
Endelig var den ferdig, og postet. Søknaden har Høgskolen jobbet med siden høsten 2015. Nå er det opp tilandreåavgjøre om skolen kan «oppgraderes» til universitet.
Når prorektor Kristian Bogen tenker etter, har det egentlig blitt jobbet med å få status som universitet enda lenger.
– Begge fusjonspartnerne har jo jobbet med universitetsambisjonen i mange år. Ved den tidligere Høgskolen i Telemark har det vaert et mål i mer enn ti år. Men for å begrense oss til denne aktuelle søknaden har det blitt jobbet med den fra høsten 2015, og for fullt fra fusjonen, 1. 1. 2016, forteller Bogen. Da ble Høgskolen i Telemark slått sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Landets fjerde største
Resultatet ble Høgskolen i Sørøst-Norge – som strekker seg over tre fylker, har åtte campus og over 18.000 studenter. Det er landets fjerde største høyere utdanningsinstitusjon.
Selv om Bogen er godt fornøyd med sammenslåingen, er han ikke fornøyd med navnet. Han, og skolen, ønsker å bytte ut «Høgskolen» med «Universitetet» i navnet.
Enmilepael
Torsdag 2. mars sendte derfor Høgskolen i Sørøst-Norge av sted en godt begrunnet søknad på 196 sider til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) – om å få status som universitet. NOKUT skal vurdere søknaden før den går videre til Forsknings- og utdanningsdepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksens bord.
– Veien mot universitetsstatus er på mange måter et kvalitetsutviklingsprosjekt. For å bli godkjent som universitet har myndighetene fastsatt flere krav. Søknaden er vår dokumentasjon på at vi mener at oppfyller de kravene, sier Bogen.
At søknaden endelig er ferdig og sendt videre, er en milepael.
– Jo, dette er en god dag for meg og høgskolen, sier prorektor Kristian Bogen.
Derfor skjemmer navnet
I et ordtak heter det at «navnet skjemmer ingen» – men det er ikke tilfelle når det kommer til internasjonalt samarbeid og kamp om tildelinger fra EUprogrammene.
– Ved å vaere universitet vil vi framstå som mer attraktive nasjonalt og internasjonalt. Studentene synes nok det er litt mer prestisje å gå på et universitet. Og det blir lettere å rekruttere fagpersoner til å jobbe her. Men det tredje, som er ekstremt viktig, er at vi henter en større og større del av finansieringen vår på konkurransearenaer, både nasjonalt og internasjonalt, forteller Bogen.
– Et fryktelig drawback
– Det største er EU-programmet Horisont 2020 med mangfoldige milliarder euro å konkurrere om. Der er det å vaere en høyskole et forferdelig drawback. For å vaere kvalifisert til å få støtte må en samarbeide internasjonalt. Men mange internasjonale universitet vil rett og slett ikke samarbeide med høyskoler eller «university colleges» som vi heter nå. Det har å gjøre med hva at de ikke vet hva vi står for, men også hva «university colleges» kan bety i andre land, forteller Bogen.
Torbjørn og valgkampen
Nå ønsker han at godkjenningsprosessen skal gå fort.
– Jeg håper statsråd Torbjørn Røe Isaksen kan ta det med seg ut i valgkampen at vi har fått et nytt universitet, sier Bogen og smiler fornøyd.
– Tenk å få begynne skoleåret med å ønske velkommen til Universitetet i Sørøst-Norge. Da kunne vi hatt åpningsfest og universitetsfest samtidig, drømmer han.
I alle fall neste år
Søknadsfristen til høyere utdanning er 15. april. De studentene som søker i år, søker seg til en høyskole.
– Men de vil bli uteksaminert fra et universitet, sier Bogen.
Når vi kommer til 15. april neste år, er det Universitetet i Sørøst-Norge man søker seg til, om man vi bli laerer, sykepleier, ingeniør, revisor eller noe annet ved en av skolens utdanninger?
– Det er ikke det at vi vil forskuttere noe, men jeg tror denne søknaden er så god og grundig, at det blir resultatet, håper Bogen.